onsdag 12. desember 2012

Resirkulerte julekuler

Jeg har valgfaget design- og redesign på skolen der jeg jobber, og nå trenger en hygge-oppgave oppunder jul. Men så blir jeg jo helt revet med selv... Har funnet fram gamle kjeder som ikke blir brukt + en Gudrun Sjøden-katalog som trykkes på et matt litt strukturert papir. (Liker ofte katalogene bedre enn klærne...)
De grønne perlene i det hvite kremmerhuset var en gang et knall-grønnt kjede jeg brukte masse - helt til det havnet i vaskemaskinen og skiftet karakter til utvasket. Nå får perlene bli andre ting. Blandt annet dekor til disse kulene.
 Jeg har sydd sammen fire sirkler med lengste trådlengden på maskinen. Det var det raskeste. De første jeg prøvde meg på sydde jeg for hånd. Det går og fint om en bare vil lage en eller to, men til flere var maskinen fin.
Videre festet jeg symaskintråden med en knute øverst og nederst, klippet av trådendene og smøyg inn en lintråd under knuten til oppheng oppe og pynt nede.
Så må jo "lamellene", eller halvsirklene, brettes og formes slik at det blir en kule.

Eller en kan klippe andre former:
Det ble to sirkler til overs etter julekule-syingen. De klippet jeg ut til et juletre (to like biter), sudde sammen som julekulen og brettet ut til dette juletreet. Fint det også.

onsdag 28. november 2012

Nålbinding


Utstillingen på Galleri Rustica er godt i gang. Den kommende første adventshelgen er siste helg før den ryddes ned igjen. Bilder kommer her om ikke lenge. Men innimellom arbeidet med utstillingen har nålbindingen fått satt seg fast i hendene - endelig! Jeg ble første gang vist denne kunsten i 2009 av Espen Kutschera, arkeolog og ansatt ved Hordamuseet (lenke til bloggen som nok skrives av hans kone), som jeg traff da jeg spant under Kystsogedagene i Meland kommune. Jeg trodde jeg kunne det etter en times demonstrasjon og prøving, men der tok jeg feil.. Jeg lot det gå en stund før jeg tok det opp igjen, og da knotet jeg veldig. Og slik har det gått siden. Jeg har ikke fått det skikkelig inn i hendene og har vært avhengig av youtube som instruktør hver gang jeg har tatt det fram. Det samme måtte jeg i høstferien da jeg fikk det for meg at jeg ville nålbinde litt. Men ulikt de andre gangene var teknikken plutselig "plassert" inn i hendene! Nå bare holder jeg på hele tiden. Har lånt bøker på biblioteket og er langt inn i eksprimenteringer med ulike sting. Jeg bruker mitt eget z-zpunnede garn, tolagt. Det er forholdsvis tynt - ganske likt Raumas to-tråds (PT2). Jeg ahr funnet ut at når garnet er z-spunnet så "løsner det litt" under nålbindingen. Syingen fjerner tvinn fra tråden. Det gjør at det blir litt mykere enn når en nålbinder med et s-spunnet garn (kjøpegarn er alltid s-spunnet). Et s-spunnet garn "hardner" fordi syingen tilfører tvinn til tråden.

Disse har jeg nålbundet av tolagt villsau, z-spunnet. Det er de samme jeg har på meg på bildet over.
Jeg har sydd i to sting under og tre sting bak, vridd nålen og så gjennom - for de som skjønte det. Her kommer bilder steg for steg:
Dette er utgangsposisjonen. Et sting som står opp på toppen av tommelen, og et sting som strammer rundt tommelen. Stinget rundt tommelen er det siste som er sydd. Det som står opp er det foregående.
 Nålen stikkes inn i et nytt sting i runden under + det siste stinget det ble sydd i sist = to sting.
 Videre stikkes nålen gjennom de siste tre stingene som ligger bak tommelen (det som står opp + to til). Dette gjør at kvaliteten blir tykk og fast sjøl om garnet er tynt. Syr en bare gjennom et sting bak tommelen, blir kvaliteten mye tynnere og løsere.
Så vries nålen rundt og ned i "kroken" under stinget som går runt tommelen. Garnet dras gjennom, en flytter løkken som var rundt tommelen opp (slik at det er det stinget som står rett opp på tommelen), garnet dras til rundt tommelen - og et sting er sydd. Så er det på han igjen, eller...
... en kan legge arbeidet fra seg. Da er det lurt og trekke ut den løkken som sitter rundt tommelen slik at den blir større enn de andre, så vet en hvor en skal begynne neste gang - hvilken løkke som skal strammes rundt tommelen. Gøy!

søndag 4. november 2012

Det tar den tiden det tar..

Nå står det på hodet i heimen. Stua er et gedigent tekstilverksted, og dette er et lite glimt av hjørnet der jeg sitter og hviler meg. Nå om dagen kobler jeg ut hodet med å øve meg på å få nålebindingen inn i hendene en gang for alle. Jeg har stadig glemt den teknikken, men i høstferien var det litt tilfeldig at jeg satte meg ned med en nål og et nøste - og så satt det bare! Veldig gøy. Rekreasjon å lære nye ting.

Lørdag 17 november åpner det en juleutstilling hvor jeg skal delta i med tekstil. "Jul til bords" heter den, og det skal være i Galleri Rustica på Holmeknappen. De pleier alltid å ha en utstilling oppunder jul som et motstykke til all panisk handel og ståkete markeder. Ro og fred skal prege rommet - og det pleier de alltid å få til. Jeg er stolt av å ha blitt spurt om å delta dette året. Kjersti Isdal skal være med, hovedsakling med keramikk, og så er det Anne Johnsen med filt og annet. Hun lager blandt annet fantasisk fine ting av kvist og kvast på gården og har det siste året være "hekta på" papirklipp.

Det er arbeidet til denne utstilllingen som foregår overalt i stua om dagen... Jeg vever, spinner, syr og gjør noen småting hist og her. Alt har noe med tekstil og gjøre. Skulle gjerne laget noe som var raskt og enkelt, men det blir det liksom bare ikke..
På store-veven har jeg vevd ei "sitte-rye" med ukarda spelsau kombinert med en kraftig entråda håndspunnet tråd for stabilisering. Rya er litt over en meter i lengde. Det går faktisk veldig sakte å veve inn ukarda ull.
Arbeidstittelen jeg har for meg selv er "Det tar den tiden det tar". En slags trøst og et tørt faktum, men det setter arbeidet i et perspektiv og gir det mer mening. Den setter fokus på tiden som legges innimellom alle fibre jeg vever med eller lar gli gjennom hendene når jeg spinner. Men det ligger en krass spenning under: jeg er redd jeg ikke blir ferdig, men så vet jeg samtidig at det er jo nettopp dette som er det særegne - det tar tid.
Jeg veksler med å veve på den store og den lille - her en Kromski (som jeg forøvrig og har for salg) som jeg har rent med entråda Sirrigtov. Renning og innslag er samme garnet. Det blir et ganske fint gas-aktig ullstoff. Når jeg ikke vever, så spinner jeg. Både spinningen og vevingen på denne lille er litt "rekreasjon" fra den store.
I tillegg lager jeg kjøkkenhåndklær. Det tar ikke sååå lang tid. Jeg hadde egentlig tenkt å trykke på mønster, men jeg har altså endt opp med å tegne. Kvaliteten er 50% bomull og lin, og den fungerer utmerket på kjøkkenet! Laget en "prøvelapp" til meg selv som jeg har brukt på kjøkkenet en stund, og det er et slags favoritthåndkle. Det beste fra lin og bomull. Fanatstisk. Disse kan jeg stå for. Så gjenstår det bare å tegne på en måte som gjør at jeg fremdeles kan det... Mønsterborden på bildet er inspirert av Paul Klee.

Ja, ja. Dette var et lite glimt. Skal bli spennende å se hva som oppstår de siste dagene jeg har igjen å produsere. Det er og heldigvis mulig å "etterfylle" etter at utstillingen er åpnet. Den skal stå i tre-fire uker (litt usikker). Blir spennende dette...

onsdag 3. oktober 2012

VÄV på Nordiska museet


I helgen var jeg i Stockholm og fikk med meg nest siste dag av utstillingen "VÄV"på Nordiska museet. En helt fantastisk opplevelse fra ende til annen.. Virkelig gode kuratorer har satt sammen en interaktiv og bred utstilling av historier, tekstiler, vevstoler og aktiviteter. En har kunnet sette seg opp på vevetid på de ulike vevstolene i utstillingen, komme og veve for så å klippe det ned og ta det med seg hjem umiddelbart. I tillegg har det hver dag vært ulike demonstrasjoner i utstillingen. Denne lørdagen ble det ble satt opp en vev med "dragrustning" samtidig som to damer vevet ved en billedevev.


Svært lite på denne utstillingen som minner om noe "tantgjörande" som Cecilia Bonde beskrev i sin historie som jeg tok et bilde av (over). Fordommen lever nok, men på denne utstillingen ble den overskygget av kvalitet og stilfull sammensetting av objekter.
Imponerende bredde av ulike håndvevde stoffer... Her henger et par ikat-vevde stoffer:


Nye vevnader ute i utstillingsrommet sto fint satt opp mot historier vist inne i glassvinduer:


Og så i et rom som minner meg mest om en katedral...




Les/se gjerne dette dokumentet:

søndag 2. september 2012

Fin rokke-lørdag


Vi hadde det godt, spinneutstyret, veven og jeg, i det deilige galleri-rommet omringet av Eilif Stenes abstrakte fotografier.
Galleri Rusticas langsomme og rolige atmosfære var virkelig en god ramme for spinning og prat, kaffi og brødskive med ost (heimelaga rugbrød, nystekt for anledningen). For det kom folk! Til og med en lokalavis. Det ble en god dag, og jeg gjør det gjerne igjen!

mandag 27. august 2012

popopp rokk shop



Så skjer det - og her er invitasjonen.
Velkommen - velkommen

Les mer i bloggposten under.

onsdag 22. august 2012

Nye spinneplaner

Sommeren er over og nå er jeg igang med å forberede spinnehøsten.
I september skal jeg ha spinnekurs i regi av Nordhordland Husflidslag (se "kurskalender").
En nyhet nå i høst er at jeg har kjøpt inn noen rokker fra Kromski i Polen pluss noen håndteiner fra Greensleves for salg.
Kromski produserer rokker med utgangspunkt i skandinavisk- og østeuropeisk rokke-tradisjon.
Jeg har åpnet en til meg selv, en Kromski Polonaise. Den er ganske identisk med den gamle rokken vi arvet, men som desverre ikke funker særlig bra i virkeligheten. Den mangler noe her og der, og sjøl om den er reparert og fungerte godt en stund, tåler den ikke aktiv bruk...
Jeg har bestilt ubehandlede rokker, og her er jeg midt i å olje den:
De kan også kjøpes ferdig lakket, men jeg facineres av muligheten til å sette eget særpreg på rokken i form av olje eller farge - eller ingenting. Veldig gøy å ha en ny rokk i hus som lukter av sløydsal og snekkerbod samtidig som den ser ut til å være 100 år gammel! Men det er jo sånn det har vært: de gamle mørke tretingene har jo på et tidspunkt for lenge siden vært nye og lyse.
I tillegg til denne som heter "Polonaise" har jeg kjøpt inn "Minstrel" og "Interlude".

Har også fått tak i en del håndteiner av merket "Greensleves". De er håndlaget av en dame som bor i Utha i USA. Dreiet og balansert med ære og stolthet.

Greensleves har ganske lenge vært en av mine favorittmerker. Spinnvilt solgte det tidligere, men sluttet. To av mine beste håndteiner er nettopp Greensleves, og det er ganske lenge siden jeg kjøpte min første. Dette blogginnlegget er fra et av mine tidlige Greensleves-kjøp.

Hm.. Har filletante startet butikk..??!! Godt spørsmål... Hun har registrert firma, kan fakturere og importere og selge produkter, men nettbutikk blir det ikke (med det første).
Jeg tenker at dette markedet er veldig lite, og jeg har en jobb som til tider krever mye.
Men jo... hun har vel startet en butikk - på en måte?

Det blir mulig å kontakte meg via mail, eller møte meg når jeg plutselig popper opp et sted for visning og demonstrasjon. Premiære og første popp-opp er lørdag 1.september i Galleri Rustica på Holmeknappen i Meland kommune. Se "Filletantes aktiviteter" for framtidsplanene mine.

søndag 15. juli 2012

Sommersysler


Dette er en veve-sommer så langt. Jeg har stort sett jobbet på gulvveven og rammeveven, men nå er jeg også igang med brikkene. Jeg har rent med tynt lintow, og det er vel egentlig ikke helt tingen til brikkevev.. Lintowgarnet loer jo litt og henger seg dermed seg litt fast til seg selv når garnet snues såpass mye. Men det blir en fin kvalitet på det. Det er i arbeidet en merker de negative sidene ved lintowgarnet. Og jeg har ingen lang renning, så jeg tror dette vil gå helt fint.
Brikkene jeg vever med her er helt fantastiske. De er 5x5 cm (mindre enn papp-brikkene husfliden selger), laget av eik og helt myke å ta på rundt alle kanter. Ingenting som henger seg fast i garnet. En stor fordel når jeg vever med lintow! Jeg kjøpte de hos "Ampstrike"på Etsy.
Skyttelen er også veldig god. Også den et Etsy-kjøp i butikken "Threads thru time". Fantastisk å jobbe med gode redskaper!

Nå er neste trinn å lage et vevebrett - en eller annen gang. Det er en slags vevstol for brikker som støtter brikkene mens en vever slik at de ikke henger i løse lufta. Jeg har sett på den danske brikkeveveren Irene Lyngs hjemmeside, brikvaevning.dk. Hun vever alltid med brikkene støttet til noe.
Nå vever jeg ved å feste renninga til et eller annet, og så til meg selv. Jeg er veldig fornøyd med det når jeg vrir alle brikkene i samme retning. Det er lett å regulerer strammingen på renningen med overkroppen. Men nå har jeg veldig lyst til å utfordre meg selv litt på brikkeveve-fronten snart. Vil gjerne veve mønstre hvor brikkene snues i ulik retning for å få fram mer kompliserte mønstringer.
Se gjerne på denne youtube-videoen hvor Irene Lyng vever på et av brettene sine.

tirsdag 5. juni 2012

Systematiske sirkler


Jeg nevnte jo at jeg hadde trykket nå i mai. På skolen har jeg jobbet med mønsterbygging hele dette semesteret med to ulike grupper av åttendeklassinger. Det har vært veldig inspirerende for meg. Denne trykkingen gjorde jeg hjemme med sykt barn samtidig som åttendeklassinegne mine hadde vikar og trykket på skolen. Fint sammentreff.
Og lærerikt. Hjemme hadde jeg nemlig ikke samme stofftrykkfargen som på skolen, men brukte trykksverte for høytrykk på papir og vanlig akrylmaling blandet med et "tekstil-medium" som gjør at malingen limer seg fast til tekstilfibrene. I tillegg trykket jeg på skinkelerret - tynt og bevegelig. På skolen trykker vi på vanlig lerret.
Men jeg syns det ble kjempefint... Og det var veldig gøy:
Det hele var veldig impulsivt og jeg bare "treiv" det nærmeste, nemlig en sprittusj og brukte den som "stempel". Jeg måtte væte ganske rask både med hensyn til at trykkfargen ikke skulle tørke, men og med tanke på å nå det innenfor rammen av min sønns tålmodighet... Trykkfargen er rullet ut på en arkivmappe i plast. Noe liknende finnes vel i de fleste hjem.
Trekantene en kan se ved siden av sirklene er skjært ut i et viskelær. Ikke så bestandig i forhold til stempelets holdbarhet, men et enkelt materiale å skjær i og trykke med.
Arbeidsstasjonen. 

Bitene er iferd med å bli en pung med metallramme. Noe liknende den jeg lagde av noen tidligere trykkeprøvelapper.

Men det har også blitt en del strikking siden påske: denne dråpegenseren var jo iferd med å bli fullstendig utslitt, og i tillegg så fikk jeg blå stofftrykkfarge på den i en undervisningsøkt på skolen i vinter. Jeg har rett og slett strikket en ny i et tynt totrådet dansk garn "tvinni". Garnet er veldig bløtt med noe angora, så utrrykket ble et ganske annet. Intresant. Skal se om det kan bli noe å vise fram her. Og så har jeg jo skrevet ned hva jeg har gjort. Kanskje kan det bli et mønster. Er iferd med å strikke en til i det opprinnelige garnet fra Færøyene. Liker arbeidet med den genseren. Fint og variert og tankeløst på en gang.

søndag 3. juni 2012

Villsau i veven


Etter intressante og opplysende kommentarer på siste blogginnlegg vever jeg nå uten innslag med garn mellom ulla. Jeg vever og med spel- og villsau som har betydelig lengre fibre enn lammeullen jeg vevde med sist. Det er enklere, men jeg har nesten ikke tid til hverken veving eller blogging om dagen...  Dette får være en liten foreløpig oppdatering. Jeg har trykket en del på tekstil også "siden sist". Mulig jeg får det inn her om litt. Gøy er det iallfall - både veving og trykking. Og spinning. Har nettopp deltatt på Torgdagen i Hillesvåg med å demonstrere spinning på rokk og håndtein. Kjempekjekt å møte så mange intresserte i alle aldre! Til høsten skal jeg ha nytt kurs i spinning på håndtein i regi av Nordhordland husflidslag (hadde to vellykkede kurs i vinter), og kanskje blir det noe mer.
Har litt forskjellig jeg planlegger...

lørdag 14. april 2012

Ny renning i golv-veven

Dette var min påske: sveipe på renning, tre hovler og vevskjei, knyte fram, knyte opp og knyte ned - og så veve...
Jeg har en grov bommulsrenning (12/9) tredd i ei 40/10-skjei, men i annenhver tind - og det betyr 20/10 (20 tråder på 10 cm bredde).
Prosjektet er å få ryddet opp i all ull jeg ikke vil spinne. Ulla jeg kjører inn her er uspunnet og for hardt vasket lammeull. Helt uintressant å spinne. For tørr og kort. Jeg er godt fornøyd med strukturen i rya. Det eneste jeg er litt redd for er at lammeull-flokene ikke er lang nok til å gi en god kvalitet. Jeg tvinnet derfor ulla til en grov tråd før jeg la inn flokene slik at den iallfall skulle ha litt ekstra styrke.
Mellom innslagene av uspunnet ull slo jeg inn en tråd med renningsgarn og en tråd med Hillesvågs trollgarn.

Nå er all ulla vevd opp og jeg har lengre spel- og villsauull til tørk som skal inn videre. Jeg klipte ned denne første slik at jeg kan få testet kvaliteten. Rya blei ca 90 cm lang. Nå ligger den i sofaen og luner de som setter seg der. En stor og fin prøvelapp.

Planen er at jeg skal få inn en del tekstiler også i denne renninga som jeg ikke gidder ha liggende som skapfyll lenger. Filleryer rett og slett.

Fin måte å rydde på.

tirsdag 27. mars 2012

Vevd ullskjerf

Dette er (faktisk) min første veving i ull. Tidligere har jeg vevd med cottolin og lin på gulvvev eller bordvev med fire skaft. Dette sjerfet er vevd med en grindvev i ramme (toskaft).
Dette er også min første erfaring med å veve på en "rigid heddle loom", en grindvev med ramme. Den kan likne på en billedvev med vevskei og skille av typen som står, men de er "liggende" og mulig å sette fast i et vanlig bord. Jeg kjøpte denne veven nå i vinter med tanke på alle enkeltstående hesper av spunnet garn som kan få lov til å bli innslag i noe et-eller-annet. Etter noe undersøkende arbeid endte jeg opp med Glimåkras modell fra denne danske buikken. I tillegg til å være liten og nett og lett å renne, kan den brettes sammen og få plass både her og der. Også i feriebaggasjen. 


Sjerfet fikk god lengde, noe over to meter. Det går tre ganger rundt halsen, eller to ganger løst og med litt lange ender ned fra knuten. 
Renninga er Raumas finull og innslag er Sirri to-tråds fra Færøyene. Renningstettheten er 40/10.
Det var veldig gøy dette... Og med såpass enkel renningsteknikk er det overkommelig med mindre prosjekter. (Se gjerne denne videoen for demonstrasjon av hvordan denne typen vever rennes)

søndag 11. mars 2012

Heklet smykke

Et lite drodleri med en kort snutt tynt entrådet håndspunnet garn. En snor er heklet med heklenål nr 2,5. Perlene må tres på garnet før en hekler. Den enkelte perle "skyves fram" og hekles med i luftmasken.

søndag 4. mars 2012

Utprøvinger med stofftrykk

Mitt "kreative virke" har blitt styrt av undervisningen min nå siden jul. Spinningen er preget av kursene jeg har hatt, og disse bildene viser små stoffbiter jeg trykket da jeg testet ut materialene vi bruker på skolen dette halvåret. Små prøvelapper gjør seg godt til en liten pung. Denne måler ca 10x13 cm og rammen er kjøpt på stoff og stil.
Ikke helt perfekt, men så kjenner jeg at jeg liker godt at det enkelte lille trykk lever sitt eget liv. Her er det jo igrunn en god del unike prikker. Jeg koser meg veldig med dette undervisningsopplegget, og så langt gjør elevene mine det også (åttende-klassinger).
Det er mønsterbygging som er tema.

onsdag 15. februar 2012

Blått tolagt

Dette er nesten ferdig. Garnet er ikke vasket og tørket/strukket enda, men ellers ferdig. Det er derfor det bølger seg lett i hespen. Jeg har kardet sammen fargen selv og brukt villsau, farga C1 samt noe hvit angora.
Lenge siden jeg har spunnet et tolagt (totråds) garn. Det har enten vært entrådet, eller trelagt. Jeg liker den runde formen på det trelagte garnet bedre, men nå har jeg bestemt meg for å gå for et tolagt garn til neste vest- eller genser prosjekt istedet for det entrådete garnet jeg har brukt i genser-prosjektene mine. Jeg ser at det trenger mer styrke for å fungere i en genser over tid enn et entrådet garn kan gi. Denne hvite genseren er nå helt utslitt og må egentlig strikkes på nytt om jeg har tenkt å beholde den. Har bestemt meg for at kvaliteten går over "finnishen". Dette garnet er tenkt som stripe(r) sammen med lys og grå villsau. - Tror jeg...

tirsdag 7. februar 2012

Årets villsaufeller

Se på dette da... Et sommerminne fra 2011.
Dette er fem lyse villsau-feller nylig avhentet fra bonden da jeg tok bildet seint en kveld. Bildet er egentlig bare en mms jeg sendte yr av glede til en ull-venninne etter at jeg hadde gått igjennom de. Det var jo en flott haug...

Jeg samlet alle de lyse fellene og leverte de (nesten) alle til vask og karding i Hillesvåg. Det var jo mange nydelige lyse og beige nyanser (de ser mer grå ut på bildet enn de var i virkeligheten), men villsaufellene har nesten alltid et eller annet mer framtredende grått parti som har lett for å bli dominerende når de kardes sammen i store valser. Det er faren ved å levere det hele fra seg: en mister alt det flotte fargespillet.
En kan jo luke vekk de mørkere feltene, men det er ikke så lett heller.. Kardemaskinene må ha en viss mengde for å kunne gjøre jobben, så en bør levere mest mulig.

Det er jo en fordel med å vaske og karde sjølv i små omganger. En får fram alle de sarte vakre tonene i fellen.
Men så er det tiden, da.. For min del er det ikke så mye å ta av. Jeg må prioritere. Jeg sparte på et par små felt jeg ville bevare for fargens skyld og sendte resten avgårde de til greie mennene i Hillesvåg.

Spenningen var stor da jeg litt utpå høsten hentet esken med den ferdige ulla.
Og denne gangen ble det tilnærma slik jeg håpet: et delikat lys-beige-grå gigantkardeflak som jeg koser meg med nå i vintermørket. Herlig å spinne!
Og jeg gleder meg allerede til neste ull-henting...

onsdag 1. februar 2012

Tvebandstrikk

Nye votter til lillemann.
De ble til i en læringsprosess for å komme inn i teknikken "tvebandstrikk". Om noen av dere som leser dette ikke kjenner til teknikken, vil jeg anbefale å ta en titt på et par av linkene på høre side her + søke etter "twined knitting" på youtube. Jeg gjorde selv begge deler med stort utbytte, i tillegg til at jeg kjøpte instruksjonsvideoen til Caren Appelqvist.

Siden starten av desember har jeg tuklet med tvebandstrikk litt sånn innimellom. For meg var det en ganske stor overgang å ikke holde garnet i den venstre hånden men slenge tråden rundt pinnen fra høyre med hånden. Jeg strikket meg oppover på et par prøvelapper, først med et for tjukt garn (nøstebarns tretråds på pinne 3,5), og så et for tynt (Hillesvågs totrådede kamgarn på pinne nr 2).
Jeg kjøpte dermed PT2 som en midt-i-mellom-løsning, men det var liksom ikke helt optimalt det heller... Det oppelvdes ganske irriterende at garnet ble så overtvinnet, snurrete og hardt som følge av teknikken. Jeg hadde jo lest at en ideelt sett burde kjøpe seg et Z-spunnet garn (med snuen mot høyre), men standardretningen for snu på garn er mot venstre, S-spunnet. Tvinningen av de to trådene når en strikker tvebandstrikk forsterker nemlig tvinningen på kjøpegarnet (som alltid er S-spunnet) og gjør at kvaliteten forandrer seg på en litt "vanskelig" måte når en strikker.
MEN JEG KAN JO SPINNE SELV! En utmerket fordel.

Jeg spant dermed et garn i ca tjukkelse som PT2 og gav det litt mer tvinn mot høyre enn jeg ellers ville ha gjort - siden jeg må forvente at det tvinner seg opp mot venstre. Er dere med? Et noe overtvinnet Z-garn, altså.
Opplevelse av strikkingen ble så mye bedre! Sikkert en kombinasjon av at det kom mer inn i hendene mine også, men det ble overkommelig på en annen måte. Jeg slapp å forholde meg til et snurrete overrtvunnet garn som tvinnet seg opp på seg selv. Kan anbefales!

tirsdag 24. januar 2012

Gøy å karde!

Denne helgen hadde jeg spinnekurs i regi av Nordhordland husflidslag. Det var så kjekt! Seks motiverte damer som villig lot seg geleide inn i fibrenes og snurrens (hemmelige) verden. Hovedfokuset var å få til å spinne på håndtein, men det er jo ikke bra å holde på for lenge av gangen med tanke på skuldre og slikt, så vi måtet gjøre litt andre ting innimellom.
Blandt annet karde. Først øvde vi jo sjølvsagt på handkarder, men andre dagen dro jeg igang kardemaskina. Og DER var det iallfall ei av damene som fikk åpnet nye muligheter oppe i hodet.. Jeg kunne formelig se på ansiktet hennes at hun så en ny verden av muligeheter forann seg. Og det var veldig inspierende for meg og. Jeg måtte rett og slett bare karde litt.
Her har jeg kardet sammen villsau, farget C1 fra Hillesvåg og hvit angora.

Og for de som måtte lure så er jeg den lykkelige eier av en Louet "passelig grov". Det er ikke den groveste varianten, men heller ikke den fineste. Grov nok til å klare seg gjennom rå ull som ikke er for grov, men samtidig fin nok for meg iallfall. Nå er ikke jeg så glad i de mykeste og fineste fibrene heller, så det er nok en modell som passer godt for meg.

lørdag 14. januar 2012

Ny grå rillegenser

Det ble litt strikking til meg sjøl før desember slo inn med full styrke.
Jeg laget jo en første versjon av denne genseren tidligere i 2011, men den ble for stor med et eget strikket felt forann og bak med "liggende riller". Denne genseren består bare av 4 strikkede deler, og ikke seks slik den første.

Men når det gjelder prosessen i forkant av denne genseren så er det vel feil å si at det bare er en versjon som ligger forann. I virkeligheten er det i tillegg to babygensere som er de første "prøvelappene". Du kan se de her og her. Rart å se hvordan denne formen har surret i hodet ganske lenge etterhvert.

Det ble en liten dråpe forann. Jeg er veldig glad i dråpen i denne hvite genseren som nå bare nesten henger sammen etter MYE bruk.. Dråpen er og gjentatt i den lille gule genseren jeg laget sommeren 2010.
Litt tettere sammenhekling bak enn forann.
Jeg ble fornøyd denne gangen og tror kanskje jeg er klar for å skrive ned mønsteret og strikke den i håndspunnet villsau. (Genseren ligger på Ravelry)

Men så har jeg en vest i hodet (selvfølgelig er i slekt med denne genseren) som må få komme ut ganske snart...

Vi får se hva som kommer først.