søndag 24. november 2013

"GOD JUL"


En uke igjen før første advent. Jeg kjøpte denne boken nå i høst, og den kan anbefales på det varmeste! May B. Langhelle og Heidi Bjørndotter Thorvik har laga en veldig inspirerende bok sammen det siste året! Her kan du ta en titt i boka. Ideene er basert på tradisjonsrike hjemmelagede juleting som vi kan huske fra 70- og 80-tallets barndom, men det er lekkert satt inn i en ny ramme av naturmaterialer og gjenbruk.


Jeg har heklet på disse stjernene i det siste. Jeg har funnet fram noen små ensomme nøster med håndspunnet ull som jeg ikke husker hvorfor jeg spant... Og det vakreste er dette hvite spunnet av spelsau.


Det får en dobbelt effekt: de blanke dekkhårene som gir en glans til stjernen, og den mer loddene bunnulla som jeg håper vil gjøre at disse stjernene kan funkle i lyset av juletrebelysningene. Om de blir hengt på treet, da. Det får tiden vise.




lørdag 9. november 2013

Håndspunnet dråpegenser


Jeg er igang med å strikke en dråpegenser av håndspunnet villsau, entråda spunnet mot venstre. Dette blir faktisk den fjerde dråpegenseren jeg har på pinnene, så nå er det ikke langt unna at det finnes et mønster.


Tidligere har jeg strikket to hvite, så når jeg brgynte å tenke på muligheten for å spinne garnet selv, ville jeg kjenne på om jeg likte den om den ikke var hvit. 
Jeg strikket en i en lys brun tone i Einband fra Istex i vår. Og her er den, en slags stor prøvelapp:


søndag 3. november 2013

Fra sau til genser minutt for minutt


Her er bilen pakket og klar for den store spinneutfordringen.

Natt til lørdag 2. november var jeg "rett og slett" med på prosjektet fra sau til genser på rekordtid, NRKs "strikkenatt".
Jeg vet det er mange gode spinnere som nok kunne klart denne utfordringen bedre enn meg, men tiden var knapp for å få satt sammen et lag. Det ble en vestlandsbasert gruppe, og jeg stupte i det.
Må si jeg satte kaffien i halsen da det kom fram at vi ikke hadde mulighet for å karde. Spørsmålet var jo i utgangspunktet om vi kunne bruke trommel framfor håndkarder. Men ingen karding og spinning rett fra ulla hadde jeg ingen erfaring med. Jeg øvde litt på forhånd, men det var liten tid, så hardtrening ble det ikke. Heldigvis var ulla god og lite sammenfilta, og siden jeg er vant med villsauull full i brake og andre kvisterester, virket det på meg som om sauen (Fregneguri) hadde vært en tur innom frisøren før hun skulle på TV! En utrolig opplevelse!

Det ble ingen verdensrekord, men mitt (personlige) mål var å bli ferdig før solen sto opp over Salhusfjellet omkring kl 09:00, og det klarte vi!