Nye villsaustrikkerier

Det er på veg til å bli en jakke. Oppleggskanten er halskanten, så det strikkes nedover. "Top-down" som det kalles på det internasjonale strikkespråket. Mønsteret er svensk, men skrevet på engelsk. Jeg oppdaget det via dette blogginnlegget hos "Viffla: "Siri min gamla vän"
Jeg hadde egentlig spunnet dette med tanke på en flerfarget genser med mønstring i farger som skulle strikkes fra halsen og ned ut fra eget hode, men så ble det mønster istedet. Og én farge.

En lærer alltid noe nytt av å strikke etter et mønster, og denne gangen ble jeg nyskjerrig på måten å flette enkle masker på uten å ta de av- og på pinnen. På hver rette pinne i dette mønsteret bytter masker plass, men de stokkes ikke om på de før de strikkes de slik en vanligvis gjør med flettede masker.
Nå er jeg helt hektet på måten det flettes på i dette mønsteret. Det går litt sakte i starten, men mønsteret, strukturen og kvalieten på tekstilen blir så flott at det er verdt den ekstra tiden det tar.

Jeg strikker av totrådet sjølvspunnet villsaugarn (z-tvunnet) på pinne 3,5.

Ferdig villsausjal

Jeg ble rett og slett fornøyd. Godt å ha på er det óg. Mykt og varmt. 

Jeg har skrevet litt om ulla og mønsteret i innlegget under.

Sjal i hvit villsau

Her har jeg spunnet helt lys villsau til et entrådet garn. Tanken var egentlig å spinne litt trelagt til sokker, men ulla hadde ikke god nok kvalitet. Fibrene var ganske korte, og det var en del ujevnheter i kardinga som laget litt klumper og humper undervegs i spinninnga. Men kvaliteten ble nydelig til et sjal!

Her er prøvelappen strikket i lys brun entrådet Sirri:

Mønsteret fant jeg gratis på Ravelry. 

Og her er lenke til sjalet jeg ble inspirert av i begynnelsen.

Å lære seg..

.. er fint når det er et nytt år igang. Å strikke tveband kan jeg forsåvidt, men det er allikevel gøy å se andres hender gjøre operasjonene sakte og tydelig:

Tror det er et par år siden jeg begynte å sette meg inn i denne strikketeknikken, og da endte jeg med å kjøpe denne damens dvd. Den hadde jeg god nytte av. Nå spinner jeg så og si all tråden i Z-tvinning, som et resultat av erfaringen med tvebandstrikking. Det er så mye kjekkere med et garn som ikke tvinner seg om seg selv og krøller seg rundt til unødige vaser - som et s-garn gjør i tvebandstrikking (til en viss grad).

"GOD JUL"

En uke igjen før første advent. Jeg kjøpte denne boken nå i høst, og den kan anbefales på det varmeste! May B. Langhelle og Heidi Bjørndotter Thorvik har laga en veldig inspirerende bok sammen det siste året! Her kan du ta en titt i boka. Ideene er basert på tradisjonsrike hjemmelagede juleting som vi kan huske fra 70- og 80-tallets barndom, men det er lekkert satt inn i en ny ramme av naturmaterialer og gjenbruk.

Jeg har heklet på disse stjernene i det siste. Jeg har funnet fram noen små ensomme nøster med håndspunnet ull som jeg ikke husker hvorfor jeg spant... Og det vakreste er dette hvite spunnet av spelsau.

Det får en dobbelt effekt: de blanke dekkhårene som gir en glans til stjernen, og den mer loddene bunnulla som jeg håper vil gjøre at disse stjernene kan funkle i lyset av juletrebelysningene. Om de blir hengt på treet, da. Det får tiden vise.

Håndspunnet dråpegenser

Jeg er igang med å strikke en dråpegenser av håndspunnet villsau, entråda spunnet mot venstre. Dette blir faktisk den fjerde dråpegenseren jeg har på pinnene, så nå er det ikke langt unna at det finnes et mønster.

Tidligere har jeg strikket to hvite, så når jeg brgynte å tenke på muligheten for å spinne garnet selv, ville jeg kjenne på om jeg likte den om den ikke var hvit. 

Jeg strikket en i en lys brun tone i Einband fra Istex i vår. Og her er den, en slags stor prøvelapp:

Fra sau til genser minutt for minutt

Her er bilen pakket og klar for den store spinneutfordringen.

Natt til lørdag 2. november var jeg "rett og slett" med på prosjektet fra sau til genser på rekordtid, NRKs "strikkenatt".
Jeg vet det er mange gode spinnere som nok kunne klart denne utfordringen bedre enn meg, men tiden var knapp for å få satt sammen et lag. Det ble en vestlandsbasert gruppe, og jeg stupte i det.
Må si jeg satte kaffien i halsen da det kom fram at vi ikke hadde mulighet for å karde. Spørsmålet var jo i utgangspunktet om vi kunne bruke trommel framfor håndkarder. Men ingen karding og spinning rett fra ulla hadde jeg ingen erfaring med. Jeg øvde litt på forhånd, men det var liten tid, så hardtrening ble det ikke. Heldigvis var ulla god og lite sammenfilta, og siden jeg er vant med villsauull full i brake og andre kvisterester, virket det på meg som om sauen (Fregneguri) hadde vært en tur innom frisøren før hun skulle på TV! En utrolig opplevelse!

Det ble ingen verdensrekord, men mitt (personlige) mål var å bli ferdig før solen sto opp over Salhusfjellet omkring kl 09:00, og det klarte vi!

Tubular Cast On

Det jobbes stadig med ulike trådprosjekter. Her er et nærbilde av min første "Tubular Cast On". Det gir en avrundet og fyldig oppleggskant. Det hvite garnet som stikker fram er rester og deler fra garnet det er lagt opp med først. Det skal bare klippes vekk.
Istruksjonene har jeg fra Brooklyn Tweeds "Bray Cap". Strikker her med Brooklyn Tweeds "Shelter".

Islender

Innimellom liker jeg å strikke etter mønster for min egen utviklings skyld. Denne gangen ble det en Islender i Lett Lopi fra Istex. Jeg har aldri strikket en genser med denne type brystfelling før, så da er det greit å følge en oppskrift. Mønsteret fant jeg på hjemmesiden til istex: istex.is

Lett Lopi var et fantastisk godt garn å strikke med etter min smak, og så er genseren utrolig lun og varm! Garnet ble kjøpt til meg i Reykjavik, og det er ikke lett å få tak på her i Norge så vidt jeg vet. Men dette var ikke mitt siste islender-prosjekt, og jeg fant en norsk nettbutikk... Garn er allerede bestilt!

Hekla handsfree

Hva er det med den handsfree-en din..??!!

Jeg har heklet rundt ledningene. Jeg synes det er både fint og praktisk.

Når folk reagerer er det jo sjølvsagt det praktiske ved heklingen jeg vektlegger: ledningen snurrer seg ikke fast i seg selv og jeg kan dermed raskt dra den opp fra veske eller lomme, slippe den løs og la den løse seg opp til en knutefri lang ledning i løpet av få sekunder.
Her er brukt entråda håndspunnet garn av villsau og farga C1 som er karda sammen.

Nytt tvebandprosjekt

Denne gangen virker det som om jeg skal komme meg gjennom et par votter til meg selv! Jeg gleder med veldig og jeg merker at det går greiere og greiere med strikkingen. Jeg strikker med mitt eget Z-garn av villsau ispedd litt spel og vanlig C1. Opprinnelig spant jeg garnet til en genser strikket på vanlig vis. Men nå når jeg strikker tveband med det istedet, merker jeg at kvaliteten ikke holder. Det har for lite sno både mot venstre (S) og høyre (Z) slik at det tvinner seg opp til to ganske løse enkelttråder som mer ligger ved siden av hverandre framfor å være et tvunnet garn. Men jeg blir fornøyd allikevel. Spesielt med formen. De sitter godt rundt håndleddet og tommel-økingen, som kun er på yttersiden av tommelkilen, har jeg fra Karin Kahnlunds vottegrunnmønster som hun har publisert i boken "Tvåendstickat" av Kerstin Ankert (red). At garnet tvinner seg opp gjør igrunn bare at de blir myke og gode, men skulle jeg ha kruset masse mønster, ville det nok blitt litt for ullent uttrykk. Og så vil de sikkert tove seg lettere, og det er jo bare en fordel med votter. Blir bra dette.

"Tweed-strikk"

Januar  viser seg å være måneden for å teste ut litt forskjellig. Som dette: "tweed-strikk", eller "stjärntweed" som det står i den svenske boken. Her strikker jeg med pinne 2,5 og egenprodusert villsaugarn.
Dette er en variant av masker-løs-av og strikking med bare en farge av gangen i striper. Effekten er en flate med mer tekstur enn ved vanlig strikking. Det blir også litt lubbent siden flaten dras sammen av de maskene som ikke strikkes. Boken heter "Sticka flerfärgsstickning med lyfta maskor". God og beskrivende tittel.

Jeg kjøpte den på Nordiska Museet i september 2012, men har ikke hatt noe tid til den før nå. Kjempegøy! Damene som har skrevet denne, Madelaine Jansson og Lotta Bengtson, har også en blogg: 2stickare.blogspot.com.

Boken er enkel i bruk med ringer i ryggen, og det er enkle forklaringer.
Her blir det nok flere prøvelapper/pulsvarmere framover.

Strømpepinnene er erstattet!

Nytt år og nye muligheter! Har allerede lært meg en liten ny ting nå på nyåret: strikke med to rundpinner istedet for strømpepinner.
Fordelen? Jeg slipper å tenke på at pinnene faller ut der bak mens jeg strikker her framme, jeg bytter "tak" bare to ganger istedet for fire, i tillegg slipper jeg de stygge stripene jeg får der jeg bytter pinne grunna en slapp maske (den siste masken på pinnen) og en stram maske (den første masken på pinnen). Jeg har prøvd etter beste evne å jevne ut denne ujevnheten når jeg strikker rundt på fire pinner, men jeg har ikke fått det skikkelig til. Nå googlet jeg problemet. Det må jo finnes en løsning? En "tek" eller et triks?

Jeg fant ingen løsning etter en rask googling, men jeg fant metoden med to rundpinner. Jeg har jo sett at folk der ute i verden gjør det på denne måten, men jeg har aldri prøvd det selv. Men kanskje kunne denne metoden viske ut mine stygge striper? Og det gjør det. Jeg er hektet!

Jeg ser tendenser til den slappe masken på slutten av den ene rundpinnen, men det er mye enklere å stramme den siden jeg kan trekke tråden og stramme masken rundt strengen mellom pinnene når jeg skal begynne neste rundpinne (vanskelig å forklare med ord, men det "gir seg selv" når en strikker).

Men hvordan starter man? Jeg brukte denne youtubevideoen. Lykke til om du også vil prøve!

Resirkulerte julekuler

Jeg har valgfaget design- og redesign på skolen der jeg jobber, og nå trenger en hygge-oppgave oppunder jul. Men så blir jeg jo helt revet med selv... Har funnet fram gamle kjeder som ikke blir brukt + en Gudrun Sjøden-katalog som trykkes på et matt litt strukturert papir. (Liker ofte katalogene bedre enn klærne...)

De grønne perlene i det hvite kremmerhuset var en gang et knall-grønnt kjede jeg brukte masse - helt til det havnet i vaskemaskinen og skiftet karakter til utvasket. Nå får perlene bli andre ting. Blandt annet dekor til disse kulene.

 Jeg har sydd sammen fire sirkler med lengste trådlengden på maskinen. Det var det raskeste. De første jeg prøvde meg på sydde jeg for hånd. Det går og fint om en bare vil lage en eller to, men til flere var maskinen fin.

Videre festet jeg symaskintråden med en knute øverst og nederst, klippet av trådendene og smøyg inn en lintråd under knuten til oppheng oppe og pynt nede.

Så må jo "lamellene", eller halvsirklene, brettes og formes slik at det blir en kule.

Eller en kan klippe andre former:

Det ble to sirkler til overs etter julekule-syingen. De klippet jeg ut til et juletre (to like biter), sudde sammen som julekulen og brettet ut til dette juletreet. Fint det også.

Nålbinding

Utstillingen på Galleri Rustica er godt i gang. Den kommende første adventshelgen er siste helg før den ryddes ned igjen. Bilder kommer her om ikke lenge. Men innimellom arbeidet med utstillingen har nålbindingen fått satt seg fast i hendene - endelig! Jeg ble første gang vist denne kunsten i 2009 av Espen Kutschera, arkeolog og ansatt ved Hordamuseet (lenke til bloggen som nok skrives av hans kone), som jeg traff da jeg spant under Kystsogedagene i Meland kommune. Jeg trodde jeg kunne det etter en times demonstrasjon og prøving, men der tok jeg feil.. Jeg lot det gå en stund før jeg tok det opp igjen, og da knotet jeg veldig. Og slik har det gått siden. Jeg har ikke fått det skikkelig inn i hendene og har vært avhengig av youtube som instruktør hver gang jeg har tatt det fram. Det samme måtte jeg i høstferien da jeg fikk det for meg at jeg ville nålbinde litt. Men ulikt de andre gangene var teknikken plutselig "plassert" inn i hendene! Nå bare holder jeg på hele tiden. Har lånt bøker på biblioteket og er langt inn i eksprimenteringer med ulike sting. Jeg bruker mitt eget z-zpunnede garn, tolagt. Det er forholdsvis tynt - ganske likt Raumas to-tråds (PT2). Jeg ahr funnet ut at når garnet er z-spunnet så "løsner det litt" under nålbindingen. Syingen fjerner tvinn fra tråden. Det gjør at det blir litt mykere enn når en nålbinder med et s-spunnet garn (kjøpegarn er alltid s-spunnet). Et s-spunnet garn "hardner" fordi syingen tilfører tvinn til tråden.

Disse har jeg nålbundet av tolagt villsau, z-spunnet. Det er de samme jeg har på meg på bildet over.
Jeg har sydd i to sting under og tre sting bak, vridd nålen og så gjennom - for de som skjønte det. Her kommer bilder steg for steg:

Dette er utgangsposisjonen. Et sting som står opp på toppen av tommelen, og et sting som strammer rundt tommelen. Stinget rundt tommelen er det siste som er sydd. Det som står opp er det foregående.

 Nålen stikkes inn i et nytt sting i runden under + det siste stinget det ble sydd i sist = to sting.

 Videre stikkes nålen gjennom de siste tre stingene som ligger bak tommelen (det som står opp + to til). Dette gjør at kvaliteten blir tykk og fast sjøl om garnet er tynt. Syr en bare gjennom et sting bak tommelen, blir kvaliteten mye tynnere og løsere.

Så vries nålen rundt og ned i "kroken" under stinget som går runt tommelen. Garnet dras gjennom, en flytter løkken som var rundt tommelen opp (slik at det er det stinget som står rett opp på tommelen), garnet dras til rundt tommelen - og et sting er sydd. Så er det på han igjen, eller...

... en kan legge arbeidet fra seg. Da er det lurt og trekke ut den løkken som sitter rundt tommelen slik at den blir større enn de andre, så vet en hvor en skal begynne neste gang - hvilken løkke som skal strammes rundt tommelen. Gøy!