Veveprøve

Jeg er helt hektet på vev. Igjen! Jeg planlegger gardinhøyder på gulvveven, men før detaljene er på plass med den lange renningen kan jeg leke med mindre utprøvinger. 

Som denne fyrstikkeskeperleveven.

Resirkulerte julekuler

Jeg har valgfaget design- og redesign på skolen der jeg jobber, og nå trenger en hygge-oppgave oppunder jul. Men så blir jeg jo helt revet med selv... Har funnet fram gamle kjeder som ikke blir brukt + en Gudrun Sjøden-katalog som trykkes på et matt litt strukturert papir. (Liker ofte katalogene bedre enn klærne...)

De grønne perlene i det hvite kremmerhuset var en gang et knall-grønnt kjede jeg brukte masse - helt til det havnet i vaskemaskinen og skiftet karakter til utvasket. Nå får perlene bli andre ting. Blandt annet dekor til disse kulene.

 Jeg har sydd sammen fire sirkler med lengste trådlengden på maskinen. Det var det raskeste. De første jeg prøvde meg på sydde jeg for hånd. Det går og fint om en bare vil lage en eller to, men til flere var maskinen fin.

Videre festet jeg symaskintråden med en knute øverst og nederst, klippet av trådendene og smøyg inn en lintråd under knuten til oppheng oppe og pynt nede.

Så må jo "lamellene", eller halvsirklene, brettes og formes slik at det blir en kule.

Eller en kan klippe andre former:

Det ble to sirkler til overs etter julekule-syingen. De klippet jeg ut til et juletre (to like biter), sudde sammen som julekulen og brettet ut til dette juletreet. Fint det også.

Ny renning i golv-veven

Dette var min påske: sveipe på renning, tre hovler og vevskjei, knyte fram, knyte opp og knyte ned - og så veve...

Jeg har en grov bommulsrenning (12/9) tredd i ei 40/10-skjei, men i annenhver tind - og det betyr 20/10 (20 tråder på 10 cm bredde).

Prosjektet er å få ryddet opp i all ull jeg ikke vil spinne. Ulla jeg kjører inn her er uspunnet og for hardt vasket lammeull. Helt uintressant å spinne. For tørr og kort. Jeg er godt fornøyd med strukturen i rya. Det eneste jeg er litt redd for er at lammeull-flokene ikke er lang nok til å gi en god kvalitet. Jeg tvinnet derfor ulla til en grov tråd før jeg la inn flokene slik at den iallfall skulle ha litt ekstra styrke.
Mellom innslagene av uspunnet ull slo jeg inn en tråd med renningsgarn og en tråd med Hillesvågs trollgarn.

Nå er all ulla vevd opp og jeg har lengre spel- og villsauull til tørk som skal inn videre. Jeg klipte ned denne første slik at jeg kan få testet kvaliteten. Rya blei ca 90 cm lang. Nå ligger den i sofaen og luner de som setter seg der. En stor og fin prøvelapp.

Planen er at jeg skal få inn en del tekstiler også i denne renninga som jeg ikke gidder ha liggende som skapfyll lenger. Filleryer rett og slett.

Fin måte å rydde på.

Ny lysestake

Tenk at jeg fant dette vakre trestykket inne i ovnen her hjemme - som opptenningsved! Bålet var fint stablet, og jeg skulle bare sette fyrstikken bort til opptenningsbriketten da denne lille bølgete biten fra et gammelt og ødelagt bord lå der så fint midt i stabelen...

Klart det måtte bli en lystestake!

Nå ligger flere stykker på vent til å bli vatret, pusset litt og borret i.

Det var veldig fort gjort, og jammen hadde vi ikke liggende en sånn metallsak til å skru fast nede i hullet slik at det ble en lysestake "på ordentlig".

Og kanskje finnes det helt andre godbiter der i vedstabelen som ikke er oppdaget enda... ?

Brikkevev igang..

Jeg har satt igang denne brikkeveven med det plantefargede garnet for å ta med på skolen. Jeg vever vanligvis med brikker jeg har kjøpt ferdig på Husfliden, men jeg har jo sett en del hjemme-løsninger på internett og tenkte det vil være ideelt på en skole med noe gratis. Jeg har sett mest brikker laget av kortstokk, men det var ingen ufullstendig kortstokk i hus da jeg gjorde dette. Nyvaskede melkekartonger var benken derimot full av.

Det fungerer ganske fint, men brikkene er nok litt for "myke". Noe tykkere og stivere kartong vil være bedre for nybegynnere, og hjørnene bør absolutt bues av slik de en kjøper ferdig. De spisse hjørnene har litt lett for å hekte seg opp i renningen når brikkene snus til et nytt skille.

Den glatte overflaten på melkekartongen er derimot ideel. Iallfall til ullgarn som jeg vever med her.
Det er jo fint at en kan sette igang et prosjekt uten at en trenger den store handleturen først, men det kan godt tenkes at jeg vil spandere kjøpte brikker på elevene dersom noen har lyst til å sette igang med dette. Det er jo viktig at en som nybegynner får en god mestringsopplevelse.
Men jeg kan godt anbefale dette allikevel. Brikkene var raske og enkle å skjære til og jeg hullet i hjørnene med hullemaskin. Etter noen omdreininger fikk jeg fort teken på disse kantete litt myke melkekartongbrikkene, og nå synes jeg det går helt greit å veve med dem.
Dette er mønsteret jeg har tredd i brikkeveven. Jeg har tegnet det ut i en ny programvare jeg kjøpte online litt spontant her om kvelden. Det heter Knitbird og var ganske billig å kjøpe. Litt usikker på hvor bra det er, men det virker helt brukbart både med farger og ulike tegn for kast, to masker sammen osv..

15-åring med fingerferdigheter

I sommer hadde jeg et ganske kraftig blaff av broderi-dilla. Jeg begynte dette arbeidet med utgangspunkt i en svensk bok om tradisjonsbroderi. Materialene lå for hånden, og kunne nok godt vært mer egnet. Jeg benyttet blyant, en gardinrest og noe gammel cottolin som lå her. Stoffet er ganske glissen lin, og tråden er forholdsvis kompakt og legger seg ikke så godt i stingene. Ideelt sett skal stoffet være tett vevd, og broderitråden tynn og myk og lagt dobbel for fylde. Ja, ja. Sånn ble det ikke her. Og ikke ble jeg ferdig heller...
...Helt til ei jente på 15 og jeg gjorde en veldig god avtale: hun broderte ferdig for meg mot at jeg strikket en lue til henne. Og det er jammen ikke alle 15-åringer en kan gjøre den slags byttehandel med! Jenta har rett og slett brodert både veske og sjal til konfirmasjonsbunaden sin, og har opparbeidet gode broderi-ferdigheter. Jeg er imponert.

Og ikke kan jeg se hva jeg gjorde og hvor hun tok over. Hun har til og med tegnet ferdig mønsteret selv siden jeg bare tegnet undervegs i broderingen. (Jeg tror jeg var kommet nesten havlvveis før hun tok over)

Det er håp for den tekstile framtid!

Nytt snellestativ

Denne ble nylig laget på sløyden der jeg jobber av gammelt avkapp. Det hele gikk på en-to-tre. Sage-sage, borre-borre og så litt lim og spiker. Alternativet var å kjøpe et frittstående snellestativ fra Spinnvilt. Sikkert en fordel med det stativet på en måte, men lykken over dette raske snekkerverket var større, samtidig som behovet for å tvinne tretrådsgarnet jeg jobbet med var akutt. Jeg spinner for tiden tretråds, enten som her fra tre sneller, eller fra entråd til tretråd ved å tvinne med løkke (navajo-tvinning). Målet er et noe mer slitesterkt garn til sokker.
Snellene hang jeg opp på gamle og ensomme strikkepinner som lå igjen her etter den forrige husfrua. Snellene snurret helt perfekt rundt - hverken for raskt eller for tregt. Absolutt å anbefale!
Garnet ble bra, og jeg er igang med sokkestrikking. Garnet her ble spunnet av en fell med særdeles langhåret ull fra en villsau (15-20 cm). Skal bli spennende å se om det holder...

Litt gjenbruk

Dette var en body med brune kanter fra Nøstebarn. Den ble tovet og klippet til en genser. Kantene klippet jeg også vekk. Rundt halsen kom det en liten feminin brodert kant og knappen blei skiftet ut med en litt dekorativ en fra SnellaPetronella (eller hva de nå heter). Nå bruker babyen fra sist innlegg i april denne genseren. Her vestpå er det jo ganske kaldt enda..

Broderingen ble laget etter massiv broderi-inspirasjon på noen forelesninger her i mai. Jeg er nettopp ferdig med første modul av studiet "Tekstilkultur" og er proppfull av ideer og lyster som skal prøves ut så snart ferien er igang onsdag denne uka kl 11:30.

Men jeg har tjuvstarta litt:
Dette er "weft twining" eller bare "twining". Istedet for at en innslagstråd går opp og ned gjennom renningen som i vanlig vev veves det her med to inslagstråder samtidig som tvinnes annenhver gang omkring renningen. Det er en flere tusen år gammel vevemetode som ikke brukes så mye lenger. En kan fremdeles finne metoden i bruk i kulturer med ubrudt tekstiltradisjon, som for eksempel beduinene i midtøsten.

Men her altså på en avdanket IKEA-ramme og opprevet sengetøy.

Bare en prøvelapp. Kanskje blir det noe større snart..

Tapetengler

Nå legges englene fint ned i boks for denne gang, men ville dele denne lille gjenbruksgleden før juletreet gikk ut døra og pyntekvisten ble tatt ned. Denne gule engelen på juletreet er laget etter mønster for en never-engel jeg fant i et gammelt juleblad. Den er ikke særlig stor, kanskje 8 cm høy. Har laget en liten gjeng som kan stå selv også. Tapeten er akkurat stiv nok i seg selv til å holde god form. Rask og enkel å lage med tapet, perle fra et avdanket kjede og limpistol.
Disse englene har jeg fått av ei venninne. Jeg synes hun har klart å få en veldig god svung i formen. De er ikke tredimensjonale som den gule jeg har laget på bildet over, men flate med tapet limt på begge sider av en papp.
Denne venninnen min lager forøvrig ganske mange fantastiske ting og har endelig fått seg en nettbutikk. Inspirerende dame!

Litt mer pynt

Her er det heklet, strikket, limt og sydd. Garnet er entråda sjølspunne og den store stoffperlen er laget av tynn babycord som er limt sammen slik som ødedobbene under. Snoren rundt halsen er jeg litt i tvil om... Synes den gjør litt mye ut av seg? Tror kanskje den blir byttet ut med en skinnfarget skinnsnor i litt dyp bruntone.. Vi får se. Det er jo jul snart. Tror dette blir en presang om jeg blir helt fornøyd..

Et bittelite resteprosjekt

Filletanten lagde disse nå i oktober av små stoffbiter fra ulike gamle tekstiler. Ideen har jeg hentet fra papirperler som mange kjenner til - bare overført til stoff. Men inspirasjonen er fra Brighton. Var der ifjor for første gang - og det blir ikke den siste.
Disse er laget av mormors gamle forklekjole.
Her er det små biter klippet av en duk kjøpt på den lokale bruktbutikken.
Men disse har kanskje enda mer affeksjonsverdi enn mormors forklekjole (som jeg nesten ikke husker at hun brukte) ... De er laget av "designforum-skjorten" fra tidlig 80-tall som ble flittig brukt til langt ut på 90-tallet. Nå er stoffet helt morkent og egner seg ikke til annet enn å bli limt sammen til en øredobb.

En ugle..

Et gammelt skjørt (magen til ugla) og foten på et par kjempefine Odd Molly-knestrømper (som lever videre som leggvarmere) ble til denne uglen av en nålepute. En kjapp liten ting å bruke et par små biter filtet strikket ullstoff til.

Filletante er igang..

Endelig litt fiksing og sying på gamle klær... Dette skjørtet har ligget i "bli ny-hyllen" i skapet nå veeeldig lenge. Skjørtet var for langt og tungt og trengte et løft. Jeg burde jo selvfølgelig ha tatt bilde før og etter, men her er det altså bare en dokumentasjon av "etter", så jeg får forklare endringen med ord:

Skjørtet ble rett og slett bare kuttet raskt og greit av med overlocken (som er ny denne våren, Janome Mylock 644). Jeg tok av samme høyden som lommene har, ca 13-14 cm. Øverst på lommene ser du blondekanten skjørtet var pyntet med i nedre kant tidligere. Midt på lommene lot jeg sømmen fra skjørtedelene lage effekt. (Om du klikker på bildet kan du lettere se detaljene) 

Jeg ble glad! Veldig deilig å sette seg til symaskinen, grisle på en drøy halvtime og så ha et nytt plagg det er gøy å ha på.