Dette er to nøster Sirri totråds. Det hvite er en naturlig sauehvit farge, mens det gule er farget med marikåpe ifjor sommer. Det har ligget og ligget i en tøypose siden den gang.Det er så vanskelig å bruke dette plantefargede garnet til noe. Det må liksom bli noe litt ekstra fint siden garnet er litt ekstra fint og ikke kan kjøpes eller gjøres heeelt likt om igjen.
Men jeg ser jo at det er værre å la det ligge i en tøypose i frykt for at det skal bli noe som ikke er fint nok eller brukbart nok, at det ikke skal være nok til prosjektet slik at det bare blir en ufo, eller at garnet rett og slett skal mister fargen grunna lysbleking... Da har jeg jo ingen glede av dette plantafargede garnet utover at jeg vet jeg har farget det, at det er ganske fint og at jeg har det i en tøypose i et rom i huset.
Nå har jeg faktisk laget en enkel og forholdsvis kort renning av disse to nøstene til et brikkeband som jeg håper kan virke inspirerende for flere enn meg selv. Planen er å ta det med på skolen og kanskje få med meg noen elever på et liknende prosjekt til høsten. DET er en god måte å bruke plantefarget garn en er litt redd for. Om dette garnet kan få andre til å gjøre noe gøy eller oppleve noe de kanskje synes er fint og facinerende, ja da er det ikke skummelt å bruke garnet.
Nå gleder jeg meg til å lage brikker til denne renningen og håper noen synes det er så gøy at jeg får en fin historie å dele i ettertid. Lykke til til både meg og brikkeveven!
Ja, er vi ikke rare? Kan liksom ikke bruke garn som er ekstra verdifullt. Jeg pleier å ha slike nøster liggende fremme, helt til den perfekte idè plutselig bare dukker opp. Og da har jeg jo også glede av garnet selv om det ikke er laget noe av det. Ha ei fin helg og lykke til!
SvarSlett