
Det skal bli et skjerf - enda et skjerf... Jeg strikker av garnet jeg har spunnet på den nye håndteinen (se bilde i posten under). Mykt og godt - og et tankeløst strikkeprosjekt. Det er kanskje det deiligste av alt...
Jeg har kjøpt denne håndteinen hos Spinnvilt nå i vinter. Den veier ca 40 gram og er god å spinne litt "tjukt tynt" garn med. Denne håndteinen har seilet rett opp på delt førsteplass sammen med med min Kundert håndtein (se bilde her) kjøpt hos HK Spindles & Fibers.
Den første hespa av den uvaska lammeulla er ferdig. Dette bildet er tatt før vask. Jeg tror dette skal bli et noe større prosjekt... Dermed må det spinnes mer:
Er igang med neste hespe. Det går greiere å spinne den feite ulla nå etter litt trening. Jeg må spinne alt uvaska til dette x-prosjektet siden garnet blei tynnere enn når jeg spinner med vaska ull.
Jeg var så heldig denne høsten å få lammeull fra en nabobonde. Det viste seg å være herlig ull med lite skit og mye krimp. Krimpen er de små-små krøllene en kan se som går langs ullfiberen. Krimpen gjør det ferdige garnet mer mykt og elastisk enn garn spunnet av mer rette ullfibre.
Alt dette var igjen etter en liten utsortering av ull jeg ikke ville spinne av.
Jeg ble nesten klar i tide. Jenta blei født nå på fredag og jakka fikk knapper i på lørdag. Den vil nok være som en kåpe de første to ukene, men det passer jo perfekt med en ullkåpe for et januarbarn!
Jeg hadde opprinnelig sett for meg grønne knapper, men det var veldig vanskelig å finne... det ble disse treknappene sydd i med grønn tråd istedet.
Bilde av jakken sett bakfra Oppleggskanten går øverst og rundt håndleddene. Jakken strikkes i ett stykke ut fra dette. Det er mer detaljer å lese om dette strikketøyet her.
Og så måtte det bli en liten lue til... Det var veldig gøy å strikke dette hjertet som "bakhode" til en liten lue. Mønsteret er hentet fra samme sted som jakken, Elizabeth Zimmermanns "Knitting Workshop". Hjertet er strikket i håndspunnet garn og forann er det strikket en kant med striper som matcher stripene i jakken. Gleder meg til å se henne i dette når hun er blitt stor nok til å ta turen ut fra mors lille trygge amme-rede.
Dette er mitt voksne livs første kjele kjøpt på IKEA da jeg flyttet på hybel i 1992. Den hadde et metallhåndtak på lokket som nesten falt av i noen år. En gang i høst falt det av. Vi laget mat i kjelen allikevel og brant oss med ujevne mellomrom på det varme metallet. Det var ikke så lett å stikke en gaffel og andre ting inn i små hull midt oppå et dampende varmt lokk... Men så en dag klarte jeg å koble rotet som lå igjen på kjøkkenbordet etter noe smykkelaging til behovet for noe som ikke ledet varme og som kunne henge fast i det hersens lokket. Treperle og sølvtråd surret fast i affekt en hverdagsettermiddag laget seg til å bli en liten stolthet av et kjelelokk. Fungerer perfekt!
Snart kommer det ei lita jente til verden som skal få bruke denne babysurprise-jakken jeg strikker i disse dager. Det er en kombinasjon av den danske garnet "tvinni" (kjøpt her) og heimespunne entråda "villsautweed". Jeg bruker samme metoden ved fargeskiftene som på ullteppet jeg strikka sommeren som var. Jeg tover garnendene sammen mellom hendene og har dermed ingen garnender å feste.
Nå legges englene fint ned i boks for denne gang, men ville dele denne lille gjenbruksgleden før juletreet gikk ut døra og pyntekvisten ble tatt ned. Denne gule engelen på juletreet er laget etter mønster for en never-engel jeg fant i et gammelt juleblad. Den er ikke særlig stor, kanskje 8 cm høy. Har laget en liten gjeng som kan stå selv også. Tapeten er akkurat stiv nok i seg selv til å holde god form. Rask og enkel å lage med tapet, perle fra et avdanket kjede og limpistol.
Disse englene har jeg fått av ei venninne. Jeg synes hun har klart å få en veldig god svung i formen. De er ikke tredimensjonale som den gule jeg har laget på bildet over, men flate med tapet limt på begge sider av en papp.
Denne venninnen min lager forøvrig ganske mange fantastiske ting og har endelig fått seg en nettbutikk. Inspirerende dame!
Her er det heklet, strikket, limt og sydd. Garnet er entråda sjølspunne og den store stoffperlen er laget av tynn babycord som er limt sammen slik som ødedobbene under. Snoren rundt halsen er jeg litt i tvil om... Synes den gjør litt mye ut av seg? Tror kanskje den blir byttet ut med en skinnfarget skinnsnor i litt dyp bruntone.. Vi får se. Det er jo jul snart. Tror dette blir en presang om jeg blir helt fornøyd..
Filletanten lagde disse nå i oktober av små stoffbiter fra ulike gamle tekstiler. Ideen har jeg hentet fra papirperler som mange kjenner til - bare overført til stoff. Men inspirasjonen er fra Brighton. Var der ifjor for første gang - og det blir ikke den siste.
Disse er laget av mormors gamle forklekjole.
Her er det små biter klippet av en duk kjøpt på den lokale bruktbutikken.
Men disse har kanskje enda mer affeksjonsverdi enn mormors forklekjole (som jeg nesten ikke husker at hun brukte) ... De er laget av "designforum-skjorten" fra tidlig 80-tall som ble flittig brukt til langt ut på 90-tallet. Nå er stoffet helt morkent og egner seg ikke til annet enn å bli limt sammen til en øredobb.
September er tiden for votter og luer. Disse vottene er til en liten ny gutt på bare noen uker. De er bare 14 cm lange - egentlig ganske små. Jeg har strikka med en tråd Askeladden merino og en tråd Askeladden merino og angora. Angoraen er lur til de helt små siden de ikke er like god på å holde varmen som oss store.. Pynten er laga av restegarn, hekla og sydd på.
En herlig lue strikka i Drops tjukke alpakkagarn. Mønsteret har denne fantastiske damen fra Skotland laget. Ung og begavet kan en trygt si...
Denne luen var strikket på et øyeblikk av Drops Eskimo på pinner nr 6. Det er den samme flinke damen som har diktet dette mønsteret og. Det heter "Urchin" og er til og med gratis.
Et gammelt skjørt (magen til ugla) og foten på et par kjempefine Odd Molly-knestrømper (som lever videre som leggvarmere) ble til denne uglen av en nålepute. En kjapp liten ting å bruke et par små biter filtet strikket ullstoff til.
Jeg kardet sammen en del villsau og silke til kystsogedagene her i slutten av august. Dette er et av kardeflakene derfra. Det er fra en helt lys beige villsau som har fått en del morbærsilke innimellom fibrene sine. Villsau med englehår..
Og den er veldig god å jobbe med! Fettet fra ulla og elstisiteten fra silken gjør den fantastisk å spinne. Dette skal bli til totrådet garn. Spillet mellom den grove villsauen og den blanke silken tror jeg kommer best fram når garnet er tvunnet.
Nå er det kystsogedager her på vestlandet. Denne helga bidro jeg med spinning på rekonstruert håndtein fra jernalderen i det eldste huset i kommunen. Det har vært litt av en opplevelse... Først arbeidet med å lage håndteinen. Spinnehjulet er en kopi av et spinnehjul i stein som er funnet her i kommunen. Kopien var for lett så det måtte legges til et dreiet blylodd under i riktig størrelse. Hakket til å feste tråden i øverst måtte justeres en gang eller to i liket med lengden på teinen og plasseringen av hjulet.
Og det gikk fint. Det var rett og slett veldig kjekt. Håndteinen spant riktig godt. Jeg spant med lokal villsauull.
Det var samtidig en utstilling av oldtidsfunn fra stedet i huset som var lånt ut fra museum i Bergen. Stort sett pilspisser. På veggene hang bilder av andre oldtidsfunn fra samme sted. I tillegg hadde en lokal trekunstner salgsutstilling av smykker inspirert av oldtidsfunnene laget i en 4000 år gammel eik. På bilde har jeg på en øredobb inspirert av håndteinen.
Det sto et hespetre der også i en krok som tilhører innventaret i huset. Jeg hespet av en av håndteinne mine på den. Dermed var det greiere for folk å se hva vesenet skulle brukes til.
Et bedre portrett av hespetreet. Vakkert stativ.