Spinnehjul fra jernalderen

Nå er det kystsogedager her på vestlandet. Denne helga bidro jeg med spinning på rekonstruert håndtein fra jernalderen i det eldste huset i kommunen. Det har vært litt av en opplevelse... Først arbeidet med å lage håndteinen. Spinnehjulet er en kopi av et spinnehjul i stein som er funnet her i kommunen. Kopien var for lett så det måtte legges til et dreiet blylodd under i riktig størrelse. Hakket til å feste tråden i øverst måtte justeres en gang eller to i liket med lengden på teinen og plasseringen av hjulet.
Så etter både prøving og vøling var tiden inne for øving fredag kveld - og så demonstrasjon lørdag og søndag.
Og det gikk fint. Det var rett og slett veldig kjekt. Håndteinen spant riktig godt. Jeg spant med lokal villsauull.

Øverst på teinen er det bare en slags heklenål-ordning hvor tråden festes med et halvstikk. Jeg er vant til en krok øverst på teinen til å feste tråden i.

Alt dette kom greit inn i hendene sjøl om det var en uvant spinnemåte for meg. Det var god stemning og intresserte folk som var innom. Virkelig en god ting å gjøre på dugnad for kommunen.
Det var samtidig en utstilling av oldtidsfunn fra stedet i huset som var lånt ut fra museum i Bergen. Stort sett pilspisser. På veggene hang bilder av andre oldtidsfunn fra samme sted. I tillegg hadde en lokal trekunstner salgsutstilling av smykker inspirert av oldtidsfunnene laget i en 4000 år gammel eik. På bilde har jeg på en øredobb inspirert av håndteinen.
Det sto et hespetre der også i en krok som tilhører innventaret i huset. Jeg hespet av en av håndteinne mine på den. Dermed var det greiere for folk å se hva vesenet skulle brukes til.
Et bedre portrett av hespetreet. Vakkert stativ.

Spinning ved havet

Det var vel bare den lille holmen en kan se i horisonten før Danmark. En fantastisk plass. En litt kald høysommer gjør ingenting når en kan være i slike viker og gjøre noe avslappende.
Her spinner jeg av en ull jeg fikk av ei spinnedame før jeg reiste på ferie. "Romney" heter sauen. En myk og deilig engleaktig ull som jeg blandet med litt silke for å understreke det "fine". Ulla var litt gulere enn silken, så det kom fram et fint nyansespill i tråden. Det blei et flott, litt pusete, men glinsende og mykt garn. Jeg har allerede begynt å strikke en babyvest som er tenkt som en barselspresang.