onsdag 28. november 2012

Nålbinding


Utstillingen på Galleri Rustica er godt i gang. Den kommende første adventshelgen er siste helg før den ryddes ned igjen. Bilder kommer her om ikke lenge. Men innimellom arbeidet med utstillingen har nålbindingen fått satt seg fast i hendene - endelig! Jeg ble første gang vist denne kunsten i 2009 av Espen Kutschera, arkeolog og ansatt ved Hordamuseet (lenke til bloggen som nok skrives av hans kone), som jeg traff da jeg spant under Kystsogedagene i Meland kommune. Jeg trodde jeg kunne det etter en times demonstrasjon og prøving, men der tok jeg feil.. Jeg lot det gå en stund før jeg tok det opp igjen, og da knotet jeg veldig. Og slik har det gått siden. Jeg har ikke fått det skikkelig inn i hendene og har vært avhengig av youtube som instruktør hver gang jeg har tatt det fram. Det samme måtte jeg i høstferien da jeg fikk det for meg at jeg ville nålbinde litt. Men ulikt de andre gangene var teknikken plutselig "plassert" inn i hendene! Nå bare holder jeg på hele tiden. Har lånt bøker på biblioteket og er langt inn i eksprimenteringer med ulike sting. Jeg bruker mitt eget z-zpunnede garn, tolagt. Det er forholdsvis tynt - ganske likt Raumas to-tråds (PT2). Jeg ahr funnet ut at når garnet er z-spunnet så "løsner det litt" under nålbindingen. Syingen fjerner tvinn fra tråden. Det gjør at det blir litt mykere enn når en nålbinder med et s-spunnet garn (kjøpegarn er alltid s-spunnet). Et s-spunnet garn "hardner" fordi syingen tilfører tvinn til tråden.

Disse har jeg nålbundet av tolagt villsau, z-spunnet. Det er de samme jeg har på meg på bildet over.
Jeg har sydd i to sting under og tre sting bak, vridd nålen og så gjennom - for de som skjønte det. Her kommer bilder steg for steg:
Dette er utgangsposisjonen. Et sting som står opp på toppen av tommelen, og et sting som strammer rundt tommelen. Stinget rundt tommelen er det siste som er sydd. Det som står opp er det foregående.
 Nålen stikkes inn i et nytt sting i runden under + det siste stinget det ble sydd i sist = to sting.
 Videre stikkes nålen gjennom de siste tre stingene som ligger bak tommelen (det som står opp + to til). Dette gjør at kvaliteten blir tykk og fast sjøl om garnet er tynt. Syr en bare gjennom et sting bak tommelen, blir kvaliteten mye tynnere og løsere.
Så vries nålen rundt og ned i "kroken" under stinget som går runt tommelen. Garnet dras gjennom, en flytter løkken som var rundt tommelen opp (slik at det er det stinget som står rett opp på tommelen), garnet dras til rundt tommelen - og et sting er sydd. Så er det på han igjen, eller...
... en kan legge arbeidet fra seg. Da er det lurt og trekke ut den løkken som sitter rundt tommelen slik at den blir større enn de andre, så vet en hvor en skal begynne neste gang - hvilken løkke som skal strammes rundt tommelen. Gøy!

søndag 4. november 2012

Det tar den tiden det tar..

Nå står det på hodet i heimen. Stua er et gedigent tekstilverksted, og dette er et lite glimt av hjørnet der jeg sitter og hviler meg. Nå om dagen kobler jeg ut hodet med å øve meg på å få nålebindingen inn i hendene en gang for alle. Jeg har stadig glemt den teknikken, men i høstferien var det litt tilfeldig at jeg satte meg ned med en nål og et nøste - og så satt det bare! Veldig gøy. Rekreasjon å lære nye ting.

Lørdag 17 november åpner det en juleutstilling hvor jeg skal delta i med tekstil. "Jul til bords" heter den, og det skal være i Galleri Rustica på Holmeknappen. De pleier alltid å ha en utstilling oppunder jul som et motstykke til all panisk handel og ståkete markeder. Ro og fred skal prege rommet - og det pleier de alltid å få til. Jeg er stolt av å ha blitt spurt om å delta dette året. Kjersti Isdal skal være med, hovedsakling med keramikk, og så er det Anne Johnsen med filt og annet. Hun lager blandt annet fantasisk fine ting av kvist og kvast på gården og har det siste året være "hekta på" papirklipp.

Det er arbeidet til denne utstilllingen som foregår overalt i stua om dagen... Jeg vever, spinner, syr og gjør noen småting hist og her. Alt har noe med tekstil og gjøre. Skulle gjerne laget noe som var raskt og enkelt, men det blir det liksom bare ikke..
På store-veven har jeg vevd ei "sitte-rye" med ukarda spelsau kombinert med en kraftig entråda håndspunnet tråd for stabilisering. Rya er litt over en meter i lengde. Det går faktisk veldig sakte å veve inn ukarda ull.
Arbeidstittelen jeg har for meg selv er "Det tar den tiden det tar". En slags trøst og et tørt faktum, men det setter arbeidet i et perspektiv og gir det mer mening. Den setter fokus på tiden som legges innimellom alle fibre jeg vever med eller lar gli gjennom hendene når jeg spinner. Men det ligger en krass spenning under: jeg er redd jeg ikke blir ferdig, men så vet jeg samtidig at det er jo nettopp dette som er det særegne - det tar tid.
Jeg veksler med å veve på den store og den lille - her en Kromski (som jeg forøvrig og har for salg) som jeg har rent med entråda Sirrigtov. Renning og innslag er samme garnet. Det blir et ganske fint gas-aktig ullstoff. Når jeg ikke vever, så spinner jeg. Både spinningen og vevingen på denne lille er litt "rekreasjon" fra den store.
I tillegg lager jeg kjøkkenhåndklær. Det tar ikke sååå lang tid. Jeg hadde egentlig tenkt å trykke på mønster, men jeg har altså endt opp med å tegne. Kvaliteten er 50% bomull og lin, og den fungerer utmerket på kjøkkenet! Laget en "prøvelapp" til meg selv som jeg har brukt på kjøkkenet en stund, og det er et slags favoritthåndkle. Det beste fra lin og bomull. Fanatstisk. Disse kan jeg stå for. Så gjenstår det bare å tegne på en måte som gjør at jeg fremdeles kan det... Mønsterborden på bildet er inspirert av Paul Klee.

Ja, ja. Dette var et lite glimt. Skal bli spennende å se hva som oppstår de siste dagene jeg har igjen å produsere. Det er og heldigvis mulig å "etterfylle" etter at utstillingen er åpnet. Den skal stå i tre-fire uker (litt usikker). Blir spennende dette...