Trådens mange muligheter...

Dette er to nøster Sirri totråds. Det hvite er en naturlig sauehvit farge, mens det gule er farget med marikåpe ifjor sommer. Det har ligget og ligget i en tøypose siden den gang.

Det er så vanskelig å bruke dette plantefargede garnet til noe. Det må liksom bli noe litt ekstra fint siden garnet er litt ekstra fint og ikke kan kjøpes eller gjøres heeelt likt om igjen.

Men jeg ser jo at det er værre å la det ligge i en tøypose i frykt for at det skal bli noe som ikke er fint nok eller brukbart nok, at det ikke skal være nok til prosjektet slik at det bare blir en ufo, eller at garnet rett og slett skal mister fargen grunna lysbleking... Da har jeg jo ingen glede av dette plantafargede garnet utover at jeg vet jeg har farget det, at det er ganske fint og at jeg har det i en tøypose i et rom i huset.

Nå har jeg faktisk laget en enkel og forholdsvis kort renning av disse to nøstene til et brikkeband som jeg håper kan virke inspirerende for flere enn meg selv. Planen er å ta det med på skolen og kanskje få med meg noen elever på et liknende prosjekt til høsten. DET er en god måte å bruke plantefarget garn en er litt redd for. Om dette garnet kan få andre til å gjøre noe gøy eller oppleve noe de kanskje synes er fint og facinerende, ja da er det ikke skummelt å bruke garnet.

Nå gleder jeg meg til å lage brikker til denne renningen og håper noen synes det er så gøy at jeg får en fin historie å dele i ettertid. Lykke til til både meg og brikkeveven!

Grå rillegenser

Dette er genseren som var "i prosess" i denne posten. Jeg likte godt måten hullene og sammenheklingene gikk sammen i et slags "blonde-mønster" og for meg ble det ble en feminin og samtidig røff genser til slutt. Helt etter intensjonen. Og det var et deilig og avslappende arbeid å ha ved siden av den mer intense bunaskjorten.

Jeg er imidlertid igang med en ny allerede. Den første versjonen som vi ser her på bilde ble litt for kort og litt for vid på samme tid, så jeg måtte hekle litt ekstra i lengden både på ermer og bol.

Nå prøver jeg å justere litt på lengde- og breddeforholdene på den nye genseren jeg jobber med, så får vi håpe at den sitter mer som den skal i utgave nr 2.

Ferdig...

Det ble en kraftanstrengelse nå før 17.mai, men jeg ble ferdig. Til og med flere dager i forveien. Sammensyingen gikk noe raskere enn forventet, og det var bra, for alle sømmer og tråder og nåler begynte å snurre rundt oppe i hodet på meg både dag og natt.

Men det var som en fest og trekke til rynketrådene og se hvor fint linen la seg, og ikke minst å ta det på selveste 17.mai. Dette er det ene av to mulige mønster til Romeriksbunad. Selve bunaden har Heimen Husflid i Oslo sydd, og den er og ny av året.

Jeg er stolt av resultatet og glad for alt jeg har lært - og ikke minst lettet for at jeg fikk det ferdig i tide.

Det var absolutt verd tiden det tok!

Bunadskjorte..

Tenk at jeg syr meg en bunadskjorte.. Jeg har holdt på en god stund, og tanken er at den skal være ferdig i mai. Det er jo bunadstid - i tillegg til at jeg har rund bursdag. Dette er presangen til meg sjøl rett og slett. Nå er det spennende å se om jeg klarer å få det i havn. Jeg var innom Heimen husflid i Oslo sist uke og studerte en ferdig skjorte der. Jeg tror det skal gå bra. Bare viktig å brodere minst en halv time hver dag, helst mer. I tillegg kommer jo rynker og hullsøm samt montering. Jeg får heldigvis hjelp av en dreven mentor. Hun har allerede klippet skjorten, sydd i "slaskene" (dette er nok gal betegnelse, men det er de firkantene oppe på skulderen som gir mer rynker rundt halsen), i tillegg til å ha startet opp både striping og hullsøm slik at jeg ser hva jeg skal gjøre. Mye hjelp, men det er nok helt nødvendig.

Uten hennes hjelp og veiledning hadde jeg ikke turt å ta monteringen selv.

Og det er jo fantastisk så mye jeg lærer!

Det gir mersmak dette her.

En kan jo ikke få til dette og så bare gjøre det en gang.. ??

Genser i prosess

Jeg er igang med nytt strikketøy jeg ikke riktig veit enden på. Dette genserprosjektet er foreløpig som en stor prøvelapp. Vil jo egentlig bruke håndspunnet garn, men entrådet sirritogv egner seg veldig godt som garn når en prøver seg. Håndspunnet vil jeg bruke når jeg har prøvd ut formen. Men jeg er veldig glad i sirritogv-garnet. Det er godt å strikke av, har en fin håndspunnet struktur og gir en livlig flate når det strikkes. Kan virkelig anbefales!

Dette er skissen. Det jeg egentlig er igang med nå er å lage voksen-versjonen av "grå babygenser". Genseren vil bestå av seks deler, og jeg planlegger dekorativ sammenhekling. Målet er å få satt sammen et litt grovt men blondete plagg. Noe feminint 70-tallsaktig... Mykt og røft.. hm...

Inspirasjon

Vil gjerne vise fram denne engelske damen jeg har funnet gjennom Etsy:

Inkling Prints.

Jeg liker så godt alle linjene i mønstringen hennes. Og kjøpe litt måtte jeg også. Se bare på dette handlenettet og denne puten, begge i grov lin og klar farge i trykket. Gøy å få hjem i posten!

Bloggen hennes er også verd et besøk.

Lino-trykk

Jeg har fått gøye pakker i posten fra Amazon med inspirasjon til både papir- og tekstiltrykk. Det snurrer ganske mye trykk i hodet mitt om dagen...

Begynte med å gjøre ferdig noe halvveis ferdige greier jeg hadde liggende:

Dette trykket jobbet jeg egentlig med for et år siden, og nå skar jeg det endelig ferdig. Jeg liker godt de enkle linjene, og denne tulipan-formen har jeg tegnet i ulike varianter tidligere. Mest med oljepastell hvor jeg lager linjene med noe skarpt som skraper vekk. Litt som å skjære linjer i lino, men med farger og nyanser. (Skal se om jeg kan finne noen av disse eldre variantene som ble laget før dette snittet. De er gitt vekk, så vi får se.)
Jeg trykket og trykket og trykket. Fikk en ide om å at de kan fungere som et slags brevark med plass til bare litt tekst. En mellomting mellom kort og brev. Ja, det blir det nok. En vårlig påskehilsen til noen om en liten stund..?

15-åring med fingerferdigheter

I sommer hadde jeg et ganske kraftig blaff av broderi-dilla. Jeg begynte dette arbeidet med utgangspunkt i en svensk bok om tradisjonsbroderi. Materialene lå for hånden, og kunne nok godt vært mer egnet. Jeg benyttet blyant, en gardinrest og noe gammel cottolin som lå her. Stoffet er ganske glissen lin, og tråden er forholdsvis kompakt og legger seg ikke så godt i stingene. Ideelt sett skal stoffet være tett vevd, og broderitråden tynn og myk og lagt dobbel for fylde. Ja, ja. Sånn ble det ikke her. Og ikke ble jeg ferdig heller...
...Helt til ei jente på 15 og jeg gjorde en veldig god avtale: hun broderte ferdig for meg mot at jeg strikket en lue til henne. Og det er jammen ikke alle 15-åringer en kan gjøre den slags byttehandel med! Jenta har rett og slett brodert både veske og sjal til konfirmasjonsbunaden sin, og har opparbeidet gode broderi-ferdigheter. Jeg er imponert.

Og ikke kan jeg se hva jeg gjorde og hvor hun tok over. Hun har til og med tegnet ferdig mønsteret selv siden jeg bare tegnet undervegs i broderingen. (Jeg tror jeg var kommet nesten havlvveis før hun tok over)

Det er håp for den tekstile framtid!

Mye sokkegarn og sokkestrikking...

...og oppgaveskriving..Denne høsten har jeg jobbet med en oppgave jeg skal levere nå i desember til Vestnorsk kulturakademi hvor jeg studerer faget tekstilkultur. Oppgaven skal være både praktisk og teoretisk. Jeg skal ikke komme inn på oppgavens fulle problemstilling, men jeg kan jo røpe såpass at det handler om spinning av garn til sokker. Og det skal være 100% ull og holdbart.
Jeg endte opp med et forhodsvis tynt tretrådet garn spunnet av 100% ull fra villsau tvunnet til tretråds ut fra en tråd ved å "kjede-tvinne". Navajo-ply på engelsk. Jeg har en liten omtale om dette under i posten om det nye snellestativet.
Jeg lager en løkke med garnet og dermed er det tre tråder som løper sammen og kan tvinnes til et tretråds-garn. Når en har tvinnet til enden av løkka må en hente opp tråden som kommer fra snella og trekke ut en ny løkke.
Dette er et forsøk på å spinne et totrådet garn som kan gå til sokker, men jeg synes ikke jeg fikk det fast og sterkt nok. Jeg har lært av en eldre dame her i kommunen med lang erfaring i pinning til sokker, og hun har kompansert styrken ved et tretråds-garn med mer fiber i tråden til et totråds-garn.
Men disse hespene blir det IKKE sokker av. For tykt, for løst og mykt og deilig, og det er jo ikke de egenskapene en vil ha i et sokkegarn...

Oppgaven skal leveres nå i desember. Det har vært gøy å jobbe med, men jeg gleder meg til å få det ut av verden. Det er tross alt snart jul...

Lapper til sokkene

Disse ullsokkene er godt brukte kjøpesokker som hadde hvert sitt store hull. I løpet av kort tid igår heklet og sydde jeg disse lappene på, og så ble de like hele. I tillegg er det kommet et par deilige puter på helene.

Å lappe sokker istedet for å stoppe er noe jeg har gjort i ganske mange år. Stoppesopp og veving på tradisjonelt vis tar lang tid, og jeg synes heller ikke jeg får det spesielt godt til. Jeg har løst det med å hekle passende lapper til sokkene, både for å forsterke der hvor det er i ferd med å gå hull, men og for å tette hull som har kommet.

Lappene på dette bildet er formheklet til to skåler for å passe til helformen.

Dette vil jeg absolutt anbefale.

Nytt snellestativ

Denne ble nylig laget på sløyden der jeg jobber av gammelt avkapp. Det hele gikk på en-to-tre. Sage-sage, borre-borre og så litt lim og spiker. Alternativet var å kjøpe et frittstående snellestativ fra Spinnvilt. Sikkert en fordel med det stativet på en måte, men lykken over dette raske snekkerverket var større, samtidig som behovet for å tvinne tretrådsgarnet jeg jobbet med var akutt. Jeg spinner for tiden tretråds, enten som her fra tre sneller, eller fra entråd til tretråd ved å tvinne med løkke (navajo-tvinning). Målet er et noe mer slitesterkt garn til sokker.
Snellene hang jeg opp på gamle og ensomme strikkepinner som lå igjen her etter den forrige husfrua. Snellene snurret helt perfekt rundt - hverken for raskt eller for tregt. Absolutt å anbefale!
Garnet ble bra, og jeg er igang med sokkestrikking. Garnet her ble spunnet av en fell med særdeles langhåret ull fra en villsau (15-20 cm). Skal bli spennende å se om det holder...

Gul genser

Denne sommeren hadde jeg dette lille strikkeprosjektet gående ved siden av brikkeveving og oppknyting av den nye gamle veven. Det ble en velkommen-presang til en liten gutt. Garnet er spunnet av lammeullen fra ifjor høst. Mønsteret dikta jeg underveis i strikkingen, og det viste seg at den skulle komme til å være i nær familie med dråpegenseren.

Selve strikkingen var ganske rask, men hele prosjektet tok sin tid. Jeg laget en "tag" på genseren før jeg pakken den inn hvor jeg skrev "Very slow, very low": dette prosjektet krevet mye tid, samtidig som den nesten ikke produserte noe CO2.

Ulla er fra naboen, den er kun lett vaska, og fargingen er gjort med bjørk fra hagen. Farginga krevet ca samme strømforbruk som å koke suppe, og reiserveien til han som fikk den var rett og slett vår feriereise og krevet dermed ingen ekstra transport. Facinerende å jobbe med denne lille genseren og se hvordan det lot seg forme ut av materialer tilgjengelig rett utenfor døren.

Ingen handletur.

Til ettertanke.

Enda mer farging - og veving...

Det er enormt mye hygge i plantafarging! En legger garn i bløt døgnet før en skal starte, plukker plantemateriale og beiser dagen etter. Fargesuppa kokes gjerne mens en beiser - og det lukter sååå godt.... Så hviler alt i sin egen suppe til dagen etter. Dette er fargedagen og etter faregkoking (som også lukter godt) skal det igjen bare ligge å hvile i sin egen suppe til dagen etter - og "sånn går no dagan". Deilig og saktegående og følger helt sitt eget tempo.

Nå jobber jeg med en liten babygenser som skal være ferdig farga og pakket inn fredag - og siden det er tirsdag idag og genseren ikke er lagt i bløt enda, har jeg ikke mer enn den tiden jeg trenger for å få det hele klart. Arbeidet med genseren blir nok en egen historie.

Men så var det vevingen... Her er et brikkeband jeg vevde i overgangen juni-juli dette året - og jeg ble ganske fornøyd! Det er vevd med kunstvevgarn i ull og ble ganske tett og godt i kvaliteten. Og det stikker! Har ikke helt funnet hva det kan brukes til, men det er nå iallfall en fin prøve på noe eventuelt større.

Og noe større har det også blitt nå i juni! Ny vev kjøpt brukt. Og jeg er ENORMT fornøyd!! Jeg har en bordvev fra før i 70 cm bredde og grunna plassmangel har jeg tenkt at en vev med trøer ikke ville være mulig for meg å tenke på før ungene har flytta ut... Men så dukket denne opp, liten vev med trøer, og jeg ble forelsket på stedet.
Jeg er såvidt igang med veving, men trener meg bare foreløpig i enkel toskaft.. Jeg har brukt mye tid på oppsettingen og jeg har hygget meg med arbeidet. Tidligere har arbeidet med renning vært noe en bare måtte gjennom før en endelig kunne kose seg. Men denne gangen har jeg hygget med både renning, hovling og opp- og nedbinding. Det siste har jeg ikke gjort før, så det var ekstra spennende.
Og det ER ganske mye jobb med forarbeidet på en vev. Enda jeg ikke har fler enn 256 tråder i renningen, så tok det sin tid..
Er den ikke fantastisk søt?? 60 cm vevbredde og yttermål på 70x80x130 cm. Prøvde å få den i perspektiv i i forhold til døra - men at en i det hele tatt kan ha ei "vevstove" i en liten "gang" på knappe 4 kvadratmeter var nå mer enn jeg kunne drømme om!

Bånd og plantefarging

Dette er mitt første brikkevede bånd laget av stry (lin) jeg har hatt stående etter "veve-perioden" for en god stund siden. Nå leser jeg det jeg kan finne om båndveving om dagen og har planer om å veve både ripsbånd og plukkbånd på grindvev ganske snart. Og i plukkbåndet skal det vel helst være plantefarga garn, så det er jeg godt igang med.

Dette bildet er fra første omgang med plantafarging. Jeg farga hvitt og grått garn med marikåpe.
Det grå garnet er det mørke, nesten grønne, mens de to gule er to ulike garn som har tatt fargen ulikt. Veit ikke riktig hvorfor.

Litt gjenbruk

Dette var en body med brune kanter fra Nøstebarn. Den ble tovet og klippet til en genser. Kantene klippet jeg også vekk. Rundt halsen kom det en liten feminin brodert kant og knappen blei skiftet ut med en litt dekorativ en fra SnellaPetronella (eller hva de nå heter). Nå bruker babyen fra sist innlegg i april denne genseren. Her vestpå er det jo ganske kaldt enda..

Broderingen ble laget etter massiv broderi-inspirasjon på noen forelesninger her i mai. Jeg er nettopp ferdig med første modul av studiet "Tekstilkultur" og er proppfull av ideer og lyster som skal prøves ut så snart ferien er igang onsdag denne uka kl 11:30.

Men jeg har tjuvstarta litt:
Dette er "weft twining" eller bare "twining". Istedet for at en innslagstråd går opp og ned gjennom renningen som i vanlig vev veves det her med to inslagstråder samtidig som tvinnes annenhver gang omkring renningen. Det er en flere tusen år gammel vevemetode som ikke brukes så mye lenger. En kan fremdeles finne metoden i bruk i kulturer med ubrudt tekstiltradisjon, som for eksempel beduinene i midtøsten.

Men her altså på en avdanket IKEA-ramme og opprevet sengetøy.

Bare en prøvelapp. Kanskje blir det noe større snart..