Denne sommeren hadde jeg dette lille strikkeprosjektet gående ved siden av brikkeveving og oppknyting av den nye gamle veven. Det ble en velkommen-presang til en liten gutt. Garnet er spunnet av lammeullen fra ifjor høst. Mønsteret dikta jeg underveis i strikkingen, og det viste seg at den skulle komme til å være i nær familie med dråpegenseren. 
Selve strikkingen var ganske rask, men hele prosjektet tok sin tid. Jeg laget en "tag" på genseren før jeg pakken den inn hvor jeg skrev "Very slow, very low": dette prosjektet krevet mye tid, samtidig som den nesten ikke produserte noe CO2.
Ulla er fra naboen, den er kun lett vaska, og fargingen er gjort med bjørk fra hagen. Farginga krevet ca samme strømforbruk som å koke suppe, og reiserveien til han som fikk den var rett og slett vår feriereise og krevet dermed ingen ekstra transport. Facinerende å jobbe med denne lille genseren og se hvordan det lot seg forme ut av materialer tilgjengelig rett utenfor døren.
Ingen handletur.
Til ettertanke.
Nydelig genser, nydelig farge, og nydelige tanker :)
SvarSlettJeg glemte jo helt å svare ang garnet jeg brukte i Cobblestone genseren. Det er Sandnes smart, brunmelert. Er nok litt mørkere enn bildene viser. Jeg ville helst hatt den i sennepsgulbrunt, som 'originalen', men det eneste melerte garnet jeg fant som passet var Sandnes sitt - i beige, brunt eller grått. Litt kjedelig at det ikke finnes andre, da må jeg vel kjøpe fra utlandet tenker jeg. Men gubben kler jo brunt, da, så da går det jo bra :)
Og for et vakkert resultat!! =)
SvarSlettHerlig å lese om prosessene og tankene bak! =)
Det var da en utrolig søt liten genser!
SvarSlett