Årets villsaufeller

Se på dette da... Et sommerminne fra 2011.

Dette er fem lyse villsau-feller nylig avhentet fra bonden da jeg tok bildet seint en kveld. Bildet er egentlig bare en mms jeg sendte yr av glede til en ull-venninne etter at jeg hadde gått igjennom de. Det var jo en flott haug...

Jeg samlet alle de lyse fellene og leverte de (nesten) alle til vask og karding i Hillesvåg. Det var jo mange nydelige lyse og beige nyanser (de ser mer grå ut på bildet enn de var i virkeligheten), men villsaufellene har nesten alltid et eller annet mer framtredende grått parti som har lett for å bli dominerende når de kardes sammen i store valser. Det er faren ved å levere det hele fra seg: en mister alt det flotte fargespillet.

En kan jo luke vekk de mørkere feltene, men det er ikke så lett heller.. Kardemaskinene må ha en viss mengde for å kunne gjøre jobben, så en bør levere mest mulig.

Det er jo en fordel med å vaske og karde sjølv i små omganger. En får fram alle de sarte vakre tonene i fellen.

Men så er det tiden, da.. For min del er det ikke så mye å ta av. Jeg må prioritere. Jeg sparte på et par små felt jeg ville bevare for fargens skyld og sendte resten avgårde de til greie mennene i Hillesvåg.

Spenningen var stor da jeg litt utpå høsten hentet esken med den ferdige ulla.

Og denne gangen ble det tilnærma slik jeg håpet: et delikat lys-beige-grå gigantkardeflak som jeg koser meg med nå i vintermørket. Herlig å spinne!

Og jeg gleder meg allerede til neste ull-henting...