Vevd ullskjerf

Dette er (faktisk) min første veving i ull. Tidligere har jeg vevd med cottolin og lin på gulvvev eller bordvev med fire skaft. Dette sjerfet er vevd med en grindvev i ramme (toskaft).

Dette er også min første erfaring med å veve på en "rigid heddle loom", en grindvev med ramme. Den kan likne på en billedvev med vevskei og skille av typen som står, men de er "liggende" og mulig å sette fast i et vanlig bord. Jeg kjøpte denne veven nå i vinter med tanke på alle enkeltstående hesper av spunnet garn som kan få lov til å bli innslag i noe et-eller-annet. Etter noe undersøkende arbeid endte jeg opp med Glimåkras modell fra denne danske buikken. I tillegg til å være liten og nett og lett å renne, kan den brettes sammen og få plass både her og der. Også i feriebaggasjen. 

Sjerfet fikk god lengde, noe over to meter. Det går tre ganger rundt halsen, eller to ganger løst og med litt lange ender ned fra knuten. 

Renninga er Raumas finull og innslag er Sirri to-tråds fra Færøyene. Renningstettheten er 40/10.

Det var veldig gøy dette... Og med såpass enkel renningsteknikk er det overkommelig med mindre prosjekter. (Se gjerne denne videoen for demonstrasjon av hvordan denne typen vever rennes)

Heklet smykke

Et lite drodleri med en kort snutt tynt entrådet håndspunnet garn. En snor er heklet med heklenål nr 2,5. Perlene må tres på garnet før en hekler. Den enkelte perle "skyves fram" og hekles med i luftmasken.

Utprøvinger med stofftrykk

Mitt "kreative virke" har blitt styrt av undervisningen min nå siden jul. Spinningen er preget av kursene jeg har hatt, og disse bildene viser små stoffbiter jeg trykket da jeg testet ut materialene vi bruker på skolen dette halvåret. Små prøvelapper gjør seg godt til en liten pung. Denne måler ca 10x13 cm og rammen er kjøpt på stoff og stil.
Ikke helt perfekt, men så kjenner jeg at jeg liker godt at det enkelte lille trykk lever sitt eget liv. Her er det jo igrunn en god del unike prikker. Jeg koser meg veldig med dette undervisningsopplegget, og så langt gjør elevene mine det også (åttende-klassinger).

Det er mønsterbygging som er tema.

Blått tolagt

Dette er nesten ferdig. Garnet er ikke vasket og tørket/strukket enda, men ellers ferdig. Det er derfor det bølger seg lett i hespen. Jeg har kardet sammen fargen selv og brukt villsau, farga C1 samt noe hvit angora.

Lenge siden jeg har spunnet et tolagt (totråds) garn. Det har enten vært entrådet, eller trelagt. Jeg liker den runde formen på det trelagte garnet bedre, men nå har jeg bestemt meg for å gå for et tolagt garn til neste vest- eller genser prosjekt istedet for det entrådete garnet jeg har brukt i genser-prosjektene mine. Jeg ser at det trenger mer styrke for å fungere i en genser over tid enn et entrådet garn kan gi. Denne hvite genseren er nå helt utslitt og må egentlig strikkes på nytt om jeg har tenkt å beholde den. Har bestemt meg for at kvaliteten går over "finnishen". Dette garnet er tenkt som stripe(r) sammen med lys og grå villsau. - Tror jeg...

Årets villsaufeller

Se på dette da... Et sommerminne fra 2011.

Dette er fem lyse villsau-feller nylig avhentet fra bonden da jeg tok bildet seint en kveld. Bildet er egentlig bare en mms jeg sendte yr av glede til en ull-venninne etter at jeg hadde gått igjennom de. Det var jo en flott haug...

Jeg samlet alle de lyse fellene og leverte de (nesten) alle til vask og karding i Hillesvåg. Det var jo mange nydelige lyse og beige nyanser (de ser mer grå ut på bildet enn de var i virkeligheten), men villsaufellene har nesten alltid et eller annet mer framtredende grått parti som har lett for å bli dominerende når de kardes sammen i store valser. Det er faren ved å levere det hele fra seg: en mister alt det flotte fargespillet.

En kan jo luke vekk de mørkere feltene, men det er ikke så lett heller.. Kardemaskinene må ha en viss mengde for å kunne gjøre jobben, så en bør levere mest mulig.

Det er jo en fordel med å vaske og karde sjølv i små omganger. En får fram alle de sarte vakre tonene i fellen.

Men så er det tiden, da.. For min del er det ikke så mye å ta av. Jeg må prioritere. Jeg sparte på et par små felt jeg ville bevare for fargens skyld og sendte resten avgårde de til greie mennene i Hillesvåg.

Spenningen var stor da jeg litt utpå høsten hentet esken med den ferdige ulla.

Og denne gangen ble det tilnærma slik jeg håpet: et delikat lys-beige-grå gigantkardeflak som jeg koser meg med nå i vintermørket. Herlig å spinne!

Og jeg gleder meg allerede til neste ull-henting...

Tvebandstrikk

Nye votter til lillemann.

De ble til i en læringsprosess for å komme inn i teknikken "tvebandstrikk". Om noen av dere som leser dette ikke kjenner til teknikken, vil jeg anbefale å ta en titt på et par av linkene på høre side her + søke etter "twined knitting" på youtube. Jeg gjorde selv begge deler med stort utbytte, i tillegg til at jeg kjøpte instruksjonsvideoen til Caren Appelqvist.

Siden starten av desember har jeg tuklet med tvebandstrikk litt sånn innimellom. For meg var det en ganske stor overgang å ikke holde garnet i den venstre hånden men slenge tråden rundt pinnen fra høyre med hånden. Jeg strikket meg oppover på et par prøvelapper, først med et for tjukt garn (nøstebarns tretråds på pinne 3,5), og så et for tynt (Hillesvågs totrådede kamgarn på pinne nr 2).

Jeg kjøpte dermed PT2 som en midt-i-mellom-løsning, men det var liksom ikke helt optimalt det heller... Det oppelvdes ganske irriterende at garnet ble så overtvinnet, snurrete og hardt som følge av teknikken. Jeg hadde jo lest at en ideelt sett burde kjøpe seg et Z-spunnet garn (med snuen mot høyre), men standardretningen for snu på garn er mot venstre, S-spunnet. Tvinningen av de to trådene når en strikker tvebandstrikk forsterker nemlig tvinningen på kjøpegarnet (som alltid er S-spunnet) og gjør at kvaliteten forandrer seg på en litt "vanskelig" måte når en strikker.

MEN JEG KAN JO SPINNE SELV! En utmerket fordel.

Jeg spant dermed et garn i ca tjukkelse som PT2 og gav det litt mer tvinn mot høyre enn jeg ellers ville ha gjort - siden jeg må forvente at det tvinner seg opp mot venstre. Er dere med? Et noe overtvinnet Z-garn, altså.

Opplevelse av strikkingen ble så mye bedre! Sikkert en kombinasjon av at det kom mer inn i hendene mine også, men det ble overkommelig på en annen måte. Jeg slapp å forholde meg til et snurrete overrtvunnet garn som tvinnet seg opp på seg selv. Kan anbefales!

Gøy å karde!

Denne helgen hadde jeg spinnekurs i regi av Nordhordland husflidslag. Det var så kjekt! Seks motiverte damer som villig lot seg geleide inn i fibrenes og snurrens (hemmelige) verden. Hovedfokuset var å få til å spinne på håndtein, men det er jo ikke bra å holde på for lenge av gangen med tanke på skuldre og slikt, så vi måtet gjøre litt andre ting innimellom.

Blandt annet karde. Først øvde vi jo sjølvsagt på handkarder, men andre dagen dro jeg igang kardemaskina. Og DER var det iallfall ei av damene som fikk åpnet nye muligheter oppe i hodet.. Jeg kunne formelig se på ansiktet hennes at hun så en ny verden av muligeheter forann seg. Og det var veldig inspierende for meg og. Jeg måtte rett og slett bare karde litt.

Her har jeg kardet sammen villsau, farget C1 fra Hillesvåg og hvit angora.

Og for de som måtte lure så er jeg den lykkelige eier av en Louet "passelig grov". Det er ikke den groveste varianten, men heller ikke den fineste. Grov nok til å klare seg gjennom rå ull som ikke er for grov, men samtidig fin nok for meg iallfall. Nå er ikke jeg så glad i de mykeste og fineste fibrene heller, så det er nok en modell som passer godt for meg.

Ny grå rillegenser

Det ble litt strikking til meg sjøl før desember slo inn med full styrke.

Jeg laget jo en første versjon av denne genseren tidligere i 2011, men den ble for stor med et eget strikket felt forann og bak med "liggende riller". Denne genseren består bare av 4 strikkede deler, og ikke seks slik den første.

Men når det gjelder prosessen i forkant av denne genseren så er det vel feil å si at det bare er en versjon som ligger forann. I virkeligheten er det i tillegg to babygensere som er de første "prøvelappene". Du kan se de her og her. Rart å se hvordan denne formen har surret i hodet ganske lenge etterhvert.

Det ble en liten dråpe forann. Jeg er veldig glad i dråpen i denne hvite genseren som nå bare nesten henger sammen etter MYE bruk.. Dråpen er og gjentatt i den lille gule genseren jeg laget sommeren 2010.

Litt tettere sammenhekling bak enn forann.

Jeg ble fornøyd denne gangen og tror kanskje jeg er klar for å skrive ned mønsteret og strikke den i håndspunnet villsau. (Genseren ligger på Ravelry)

Men så har jeg en vest i hodet (selvfølgelig er i slekt med denne genseren) som må få komme ut ganske snart...

Vi får se hva som kommer først.

Fri forming

Deilig at alt må-gjøre er over! Fuglen er sydd bare for gøy og helt på frihånd (uten påtegning). Den er ca 8x5 cm og er formet fritt etter Knut Rumohrs grafikk som inspirasjon.

Det kan hende nytt år fører med seg noe nytt innhold her hos filletante. Kanskje deler jeg litt mer både av inspirasjonen jeg finner på nett og praktiske utprøvinger av ulikt slag.

Jeg begynner med denne fuglen som ellers bare ville blitt delt med gode venner på mms, og så får vi se...

Veving før jul

Jeg var heldig som hadde mesteparten av denne renninga i veven nå før jul! Den hektiske julestria som vanligvis går for seg i butikkene på jakt etter den gode gaven foregikk i mitt lille vevrom denne gangen. Sjukdom i heimen tvang fram denne fine løsningen dette året. Slapp liten gutt som ikke var istand til å være i barnehagen trengte foreldre som var hjemme fra jobb - og hjemme fra handleturer.

Men det blei ei stri dette og. Det måtte jo bli ferdig i tide! 19 desember ble herligheten klippet ned og ca 4 meter linstoff i ca 45 cm bredde kom til syne. Til sammen fire løpere som skulle deles opp og faldes - for hånd. Det gikk bare nesten. Hele høyre hånden ble til slutt plastret med malerteip og diverse fingerbøll før jeg gav opp og sydde den siste på maskin... Det var et tungt arbeid for fingertuppene å dytte nålen gjennom uten mulighet til den nødvendige "restitusjonspausen".

Ny lysestake

Tenk at jeg fant dette vakre trestykket inne i ovnen her hjemme - som opptenningsved! Bålet var fint stablet, og jeg skulle bare sette fyrstikken bort til opptenningsbriketten da denne lille bølgete biten fra et gammelt og ødelagt bord lå der så fint midt i stabelen...

Klart det måtte bli en lystestake!

Nå ligger flere stykker på vent til å bli vatret, pusset litt og borret i.

Det var veldig fort gjort, og jammen hadde vi ikke liggende en sånn metallsak til å skru fast nede i hullet slik at det ble en lysestake "på ordentlig".

Og kanskje finnes det helt andre godbiter der i vedstabelen som ikke er oppdaget enda... ?

Sokkegarn og sokkestrikk

Her er et av nøstene som jeg har spunnet av denne ulla blandt annet. Det er bare villsau, men jeg har kardet de lange mørke hårene fra væren sammen med noe annen grå villsau jeg hadde fra før, ferdig vaska og karda av Hillesvåg ullvarefabrikk. Den mørke langhårede fellen hadde ganske strie og harde fiber, så det var igrunn greit å blande den med noe litt mykere.
Disse sokkene strikkes bare av trelagt (tre-tråda) villsaugarn jeg har spunnet selv. Den lyse grå-tonen er årets blanding av villsau. Jeg leverte fem lyse feller til vask og karding hos Hillesvåg ullvarefabrkk, og denne tonen kom tilbake. Alle fellene kardes jo sammen og blandes til en farge. Det er ulempen ved å sette bort jobben med vask og karding, nemlig at en ikke får fram det vakre fargespillet i den enkelte fellen, men jeg er nå veldig glad for denne grå-tonen jeg fikk i år. Kanskje ikke så lett å se på bilde, men den har en beige undertone som gjør gråfargen varm og god å se på. Sokkene er inspirert av disse sokkene jeg så på etsy.

Litt småtteri

Øredobber. Kulene er heklet av små garn-rester. Det gule garnet er plantefarget med marikåpe. Kulene er heklet i form, fylt med små garnstumper og er vel ca 1,2 cm i diameter. Små og lette.

All ulla fra den svarte langhåra fellen fra posten under er oppspunnet og snart ferdig tvinnet til tre-lagt (tre-trådet) garn, og julegavene er satt igang på ulike pinner, men så er det godt med de mindre prosjektene som blir ferdig fra tanke til produkt i ei økt - som disse øredobbene.

Svart villsaufell..

.. med lange grå hår. Trolig en vær ifølge bonden.
Jeg spinner trådene på den arvede gammelrokken på bildet under, og skal tvinne trelagt på nyerokken. Det er praktisk sånn siden nyerokken tar godt over 100 gr garn på ei snelle, og gammelrokken har bare den ene snella som står i rokken. Den tar 50 gram. Dette nøstet er ei full snelle på gammelrokken.
Det er fantastisk å jobbe med denne gamle flotte rokken. Jeg sitter i en bedre arbeidsstilling, samtidig som den gir mer "smell" til tråden som skal tvinnes. Kunne sikkert stillet inn nyerokken bedre for å få den tråden jeg vil ha før tvinning, men her på gammelrokken "skjer det av seg sjøl".

Tror dette blir et bra sokkegarn...

Grå rillegenser ble blå babygenser

Med noen endringer...

Men den er jo klart i slekt med både grå rillegenser og grå babygenser. Den grå babygenseren fra april 2009 var jo opprinnelig en "prøvelapp" til grå rillegenser som jeg laget denne våren.

Ryggen:
Det var gøy å strikke denne lille versjonen, men jeg gjorde ganske mange slurvefeil undervegs. Mistet en maske her og der, glemte å legge ut som jeg skulle osv.. Glemte kanskje en fletting.. Bitene er jo bare noen små raske lapper å strikke, men når en klomser så tar det tid likevel...
Jeg likte godt flettene i raglandsøkingen. Grå rillegenser har jo huller her, men en tettere versjon syntes jeg gjorde seg bedre til en guttegenser som dette skulle bli.

Garnet er grå Sirrigtov, den lyse grå-blå fargen kommer av et dypp ned i et litt utbrukt indigobad og mønsteret er blitt til mens genseren skred fram på pinnene.

Denne gangen har jeg imidlertid skrevet ned hva jeg har gjort undervegs, så kanskje kan det bli tilgjengelig om noen vil?